- Vi støtter grunneierne og kommunene, sa partileder Erna Solberg og resten av sentralstyret.

Fylkesleder Werp er svært fornøyd med svaret. - Dette er et krystallklart svar og en sterk støtte til det konstruktive og løsningsorienterte engasjementet fra grunneierne og kommunene, uttaler Werp.

- Det lokale samarbeidet i denne saken er unikt i norsk naturvernarbeid. Aldri tidligere har en lokalt gjennomført en tilsvarende prosess med sikte på å komme verneinteressene i møte, uttaler han videre.

Werp understreker også den omfattende demokratiske prosessen som ligger bak forslaget fra kommunene og grunneierne. - Høyre har full tillit til at tre kommuner, samtlige grunneiere, fylkeskommunen, fylkesmannen og en samlet skognæring har foretatt gode og helhetlige vurderinger. Vurderinger som selvfølgelig også omfatter verneverdige miljøkvaliteter.
 
- Det må være utenkelig for regjeringen å avvise et så godt begrunnet og gjennomarbeidet forslag, sier Werp i en pressemelding fra partiet.


Spørsmål til sentralstyrets åpen post:

VERN AV TRILLEMARKA
Høsten 2002 ble Trillemarka naturreservat (43 km2) i Buskerud vernet som Norges største skogreservat. Samtidig fremmet Norges Naturvernforbund og Natur og Ungdom et privat verneforslag på hele 205 km2. Etter en vurdering i Direktoratet for naturforvaltning, bestemte Miljøverndepartementet i mars 2003 at det skulle settes i gang en formell verneprosess.

Stemningen lokalt var meget amper. Både kommunene og grunneierne så det som helt uaktuelt å akseptere noe som helst vern utover det som allerede var vernet. På tross av den rådende stemningen forsøkte likevel kommunene og de tillitsvalgte skogeierne å ta til ordet for at en i stedet for å si et bastant nei, skulle fremme et eget forslag. Dette skjedde gjennom den prosessen som var satt i gang etter plan- og bygningsloven i de berørte kommunene (Sigdal, Rollag og Nore og Uvdal). Denne prosessen ble gjennomført med støtte fra Miljøverndepartementet.

Resultatet ble en felles kommunedelplan der kommunene foreslo vern av 100.000 dekar (inkl. eksisterende reservat), samtidig som et større område ble planlagt fritt for hytter. I denne meget krevende planprosessen ble bl.a. hver enkelt skogeier kontaktet for å få han/hun til å akseptere vern av skog på sin eiendom.

I den lokale høringen ble det fremmet 4 alternative verneforslag. Kommunenes alternativ fikk bred støtte, bl.a. fra Buskerud Fylkesting. Kun Buskerud SV ønsket mer vern. Fylkesmannen gikk også etter en samlet avveining inn for forslaget. Direktoratet for naturforvaltning tilrådde imidlertid vern av et 147.000 dekar stort område, mens naturvernorganisasjonene fortsatt holder fast på sitt krav om vern av ca 200.000 dekar.

Kommunenes konstruktive og løsningsorienterte engasjement i denne saken er unikt i norsk naturvernarbeid. Aldri tidligere har en lokalt gjennomført en tilsvarende prosess med sikte på å komme verneinteressene i møte. Arealmessig fanger kommunes alternativ opp mer enn 90 prosent av de kjerneområdene naturvernorganisasjonene selv avgrenset i sitt private verneforslag høsten 2002. Det vil også bli Norges største skogreservat.

Det vil dessuten oppfylle kravet til «storområde» (mer enn 50 km2) som har blitt fremholdt som et viktig argument for vern i området. Utgangspunktet for igangsetting av verneprosessen var at nettopp dette var det eneste aktuelle område i Norge som kvalifiserte som et slikt område. Det har i ettertid vist seg å være feil. To områder på mer enn 50 km2 er vernet på statsgrunn. Samtidig foreligger det gjennom Norges Skogeierforbunds arbeid med frivillig vern et tilbud om vern av ca. 100.000 dekar på grensen mellom Buskerud og Telemark.

Forskning viser at rødlistearter finnes spredt over hele skogarealet i Norge. Dette er brukt av naturvernorganisasjonene for å underbygge behovet for vern. Ikke i noe annet område i Norge er det gjennomført en tilvarende leting etter rødlistearter. Resultatet er derfor at det er registrert 134 rødlistede arter i vurderingsområdet. Det er imidlertid ikke grunnlag for å konkludere med at dette er spesielt mange i et så stort område.

Det er Regjeringens ansvar å treffe beslutning i denne saken. Sier staten ja til kommunealternativet, vil det være et klart signal om at staten tar lokaldemokratiet på alvor og at de ønsker at kommuner og grunneiere skal spille en konstruktiv rolle i det fremtidige vernearbeidet.

Fredning av et større område vil derimot innebære at staten velge å overkjøre lokaldemokratiet. Dette vil virke svært negativt på lokalsamfunnets engasjement og vilje til å ta ansvar for det biologiske mangfoldet. Selv om mange forskere som forsker på sopper, moser, lav og insekter har gått inn for et størst mulig vern, har dette lokale eierskapsperspektivet ført til at forskere som har jobbet med biologisk mangfold ut fra et samfunnsperspektiv har gitt klart uttrykk for at kommunealternativet også er det beste for biologiske mangfoldet.

Buskerud Høyre gir sterk støtte til kommunenes forslag. I tillegg til det ovenstående er vårt standpunkt basert på tilliten til at eiendomsretten sikrer en langsiktig og bærekraftig naturforvaltning – samt at frivillig vern gir gode resultater grunnet lokal forankring.
Denne saken har stor nasjonal oppmerksomhet, og jeg har følgende spørsmål:
Kan Høyre ta et klart standpunkt for vern av Trillemarka i tråd med kommunenes alternativ?

Skotselv, 5. januar 2007
Anders B. Werp
fylkesleder Buskerud Høyre