Men denne gangen setter jeg meg ned og samtalen rundt bordet blir vridd inn på hvordan det er å stå i starten av voksenlivet. Hva er jeg opptatt av og hva tenker jeg om hvor jeg har lyst til å bosette meg når jeg blir ferdig utdannet som bilmekaniker neste år? Mye å tenke på syntes jeg.

Jeg vil ikke ha bomringer til og fra jobben min i hvert fall, det kan jeg ikke bruke pengene mine på sier jeg litt bestemt. Samtalen flyter videre og denne mammageriljaen får meg til å tenke og reflektere litt mer enn hva jeg hadde tenkt jeg skulle gjøre denne sommer ettermiddagen.

Boligsparing, egenandel, BSU, budsjetter og fortsatt bo nær mor og far som kan være kjekke å ha. Selv om jeg ikke kan innrømme det nå. Nå er det jo bare mas og kjas å bo hjemme og drømmen og egen bolig står klart for meg.

Budsjetter og sparing og framtidsdrømmene er heldigvis gratis og bare mine, tenker jeg stille overfor disse fra damene fra 70 tallet.

Fra verandaen hjemme hos a mor kan jeg se bort på alle de nye boligene som bygges i Harakollen og når jeg er hos pappa i Vestfossen hender det jeg tar bilen en tur oppom noen av kameratene mine på Ormåsen. Det graves og bygges og etableres mye boliger mange steder. På Loesmoen er det også mange flotte leiligheter som jeg tenker hadde passet meg som en start på voksenlivet.

Tilbake til mammageriljaen på verandaen. Vil du fortsette å bo i Øvre Eiker da får jeg sendt over bordet. Jo, jeg vil jo gjerne det. Henge på Jafs med gutta, bade på Eikeren, kjenne gutta og vennene rundt meg. Mange av vennene mine utdanner seg allerede i Kongsberg eller studerer i Drammen og Oslo. Men de aller fleste jeg kjenner vil gjerne bo i Øvre Eiker.

Det kjennes så bra å bo her. Bylivet er greit i uka, men her kjenner vi så mange og det er så mye spennende utvikling som skjer på jobbfronten om dagen med digitale muligheter. Flere av mine venner utdanner seg til yrker som gjør at de også kan jobbe hjemmefra i framtiden.

Tilbake til meg igjen. Jeg tenker jeg kan overbevise ei dame om at dette er stedet å bo og hvor kjekt det er å gå på skole og ikke måtte reise langt til barnehager og sånt i framtiden. Jo, det er her jeg vil bo, sier jeg.

Som bilmekaniker er det spennende og utviklende jobber i Drammen og Kongsberg som jeg tenker mest på, men flytte ut av kommunen. Nei, den er jeg klar på tenker jeg mens jeg ser mamma fordøyer svaret med et smil.

Da må du hjelpe til å sikre at kommunen ikke innfører eiendomsskatt, Andreas, eller så må du legge det inn i boligbudsjettet ditt. Sånn rundt regna 800-1000 kroner måneden, sier denne venninnen til muttern.

Nei, det vil jeg ikke - stritter det i meg. Jeg betaler allerede skatt av lønningen min. Jeg sparer og har en plan som gjør at jeg har tenkt å legge meg opp den egenkapitalen som trengs. Så skal ingen ekstra boligskatt ødelegge og belaste mitt boligbudsjett.

Jeg kjenner jeg er glad for at jeg har valgt å bli aktiv inn i Høyre og jeg kjenner at jeg skal gjøre min del for at ikke eiendomsskatten skal få ødelegge min boligdrøm om å kunne bosette meg i kommunen jeg kommer fra. Jeg vil tro det er det mammageriljaen også vil.

Ha oss ungdommen i nærheten så de lett kan invitere oss på middag, slenge over litt ekstra med noen vi «plutselig» trenger eller bare vite at vi fortsatt setter pris på å være med å skape framtiden til den flotte bygda jeg vokste opp i.

Med vennlig hilsen
Andreas Øverli Jacobsen
Nr. 4. på kommunestyrelista
til Øvre Eiker Høyre