 |
|
 |
|
|
|
Snørr, barter og lokal kultur 06.10.08 Da jeg for et års tid siden, forsøkte å få til en debatt om kulturprioritering i Øvre Eiker og Vestfossen, ringte en mann til meg og sa han skulle sørge for at innmaten min ble stilt ut på kunstlaboratoriet, om jeg ikke sluttet å sette spørsmål ved kulturprioriteringa.
Han var spesielt opptatt av at Vestfossen nå var «på kartet». Ja, ja, kulturprioritering handler om to hovedsyn på hva som er viktigst: Skal vi prioritere tiltak som gjør bygda til et godt sted å bo for barn, ungdom, voksne og eldre, eller skal vi prioritere tiltak som får finere byfruer med et halvt grunnfag i kunsthistorie, til å utbryte: Gid, for et eksotisk sted Vestfossen er, du!
Det siste kalles «å sette på kartet». Men det er et kart som ikke gagner barns og ungdoms trygge utvikling og oppvekst, eller voksne og eldres opplevelse av tilhørighet, fellesskap og trygghet. Det var dette som var mitt budskap den gangen. Kanskje det kan vise seg enda mer aktuelt nå, når idretten og kultursjefen diskuterer snørr og barter? Det er i hvert fall fint å se at politikere engasjerer seg, men det handler ikke bare om hjelp til å fylle ut søknader om tippemidler. Det handler om konsekvensene av et grunnleggende kultursyn som kultursjefens oppdragsgiver har bedt henne forvalte. Det burde handle om langsiktig bygdeutvikling til innbyggernes beste, og ikke tiltak som gir kortsiktig oppmerksomhet blant folk som ikke bor her. Ragnar Otto Eriksen « Tilbake |
 |
MENINGSMÅLING 
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
