I Norge er vi kjent for å skape og dele. Statsbudsjettet er akkurat vår privatøkonomi. Pengene må tjenes før vi kan bruke dem. Når de faste kostnadene er betalt ser vi hva vi kan bruke til «litt ekstra». Jeg sover fortsatt godt om natta med tanke på utviklingen i Norge men jeg ser noen uværsskyer i horisonten som vi må ta på alvor.

Arbeiderpartiets hovedprioritering er å unngå arbeidsledighet. Lønnskostnadene i norsk industri har de siste årene vokst vesentlig raskere enn hos våre handelspartnere. Bedriftene har svart gjennom mer effektiv produksjon og fått bedre betalt for sine varer. Reiselivet har et dyrt men unikt produkt å selge.

Men det er grenser for hva utenlandske turister er villige til å betale. Når krona styrker seg blir det billigere for oss å reise sørover. For turistene som kommer hit er det motsatt. De betaler en stor tilleggskostnad. For konkurranseutsatt industri betyr det skjerpet konkurranse og i ytterste konsekvens tap av arbeidsplasser. Vi er faretruende nær et for høyt kostnadsnivå i Norge, ikke minst på grunn av ei sterk krone.

En sterk krone gjør det vesentlig vanskeligere å beholde konkurransekraft. På 1990-tallet var det mulig å ha reallønnsvekst samtidig som vi bedret konkurranseevnen. Med stolthet snakket vi om solidaritetsalternativet. De som hadde jobb viste solidaritet med de som var blitt ledige.

Denne gangen må vi vise solidaritet med de som kan bli ledige, ved å motvirke at konkurranseutsatte bedrifter rammes og må legges ned. Dette er et ansvar og en virkelighet som fagbevegelsen og bedriftene må håndtere i lønnsoppgjøret til våren.

Gjelden vil fortsette å øke i utlandet også etter 2011, til tross for vedtatte og planlagte innstramminger i budsjettene verden over. Uroen i finansmarkedene forsterkes av at aktiviteten i både Europa og USA har bremset opp. Mange OECD-land strammer nå inn i offentlige budsjetter, samtidig som den private etterspørselen holder seg lav og arbeidsledigheten er høy. Dette fører til lavere etterspørsel, hardere konkurranse og bremser veksten her hjemme.

Fremskrittspartiet er nå igjen ute og krever mer penger til alle gode formål. For Arbeiderpartiet er langsiktig velferd er bedre enn kortsiktig lykke. Derfor har statsbudsjettet både satsinger, men også kutt. Vi vil ikke risikere folks arbeidsplasser for å unngå nødvendige politiske prioriteringer. Jeg reiser heller økonomiklasse til Svalbard, til helvete på første klasse.

Laila Gustavsen
stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet fra Buskerud