Da fotografiet ble oppfunnet tidlig på 1800-tallet oppsto det en umiddelbar krise for maleriet. Fotoet framsto først som en overlegen konkurrent til datidens maleri, som til da ofte bare var en måte å avbilde den overfladiske virkeligheten på. For å finne en ny berettigelse måtte malerne finne andre måter å male på og finne andre grunner til å male enn bare for å avbilde.

Når malerne hadde fått summet seg ble noen av de første reaksjonene en oppløsning i flaten og en flukt fra det gjengiende. Impresjonismen, ekspresjonismen og bevegelsen mot det mer og mer abstrakte maleri kan sees som en direkte følge av denne unnamanøveren. Mange kan nok mene at denne flukten gikk for langt, og at maleriet snart utviklet seg til å bli mer og mer ubegripelig, og onde tunger vil hevde at maleriet til slutt ble kriterieløst, og mange spådde maleriets død.

Men maleriet lever i beste velgående den dag i dag, og befinner seg fortsatt på kunstens hovedscene. For hva hadde så maleriet som fotografiet ikke hadde? Jo, det hadde overflate, man kunne se at det også var laget av maling, det duftet, det kunne fortegnes og man kunne gjøre alle mulige unntak fra referansen. Maleriet var filtrert gjennom kunstnerens blikk og hode, og ikke gjennom en teknisk prosess i et kamera.

Edvard Munch sa at fotografiet ikke kunne være en reell konkurrent til maleriet så lenge man ikke kunne fotografere i Himmelen eller i Helvete. Munch var også en ivrig fotograf, og han benyttet seg tidlig av fotografiet som referanser, og som en støtte for øyet dersom han manglet det ønskede motivet foran seg når han malte.

I over hundre år nå, har fotografiet og maleriet levd side om side og har høstet næring fra hverandre. Det har vært et gjensidig og fruktbart samarbeid som utvilsomt har kommet både fotografene og malerne til gode. Det er sjeldent at en figurativ maler ikke støtter seg til fotografiet, og det er like sjeldent at moderne fotografer ikke benytter seg av det klassiske maleriets prinsipper. Maleriets forenkling og stoflighet har blitt etterfulgt av fotografiet, og fotografiets øyeblikkspreg har blitt fulgt opp av maleriet. I photoshopgenerasjonen er fortegnelsene like enkle å få til for en fotograf som for en maler, – så nå er det bare hvordan redskapene brukes som gjelder.

- Mine malerier de siste årene er en slags hyllest til fotografiet. Det har vært en fest å grave i gamle fotoalbum og hente fram skatter fra forskjellige tider. De fleste som ser disse maleriene vil nok straks gjenkjenne det typiske familiefotografiet som enhver har hjemme; familien foran den nye bilen, barna i påskesola, mor på tur med barnevogna, etc. Likevel vil nok de fleste også oppdage hva som gjør at det har noe for seg å male med fotografi som inspirasjon. De tidligste referansene til denne utstillingen er hentet fra mine besteforeldres ungdom, og de seneste er fra i høst. Utstillingen «Tidsbilder» er i så måte en serie maleriske glimt inn i forskjellige tider og rom, sier Tor-Arne Moen.

Priser spenner fra 19.000 - 60.000 kroner for bildene på denne utstillingen.