![]() |
|
|
Mange nestenulykker når vi ikke bruker refleks Av Redaksjonen, 16.10.17 Veldig mange nordmenn opplever nestenulykker på grunn av fotgjengere som mangler refleks i mørket. Torsdag er det refleksdagen, men du kan starte allerede i kveld for å bli sett i mørket.
– Det er skremmende at det skjer så mange nestenulykker på grunn av manglende refleksbruk. Å droppe refleksen kan være livsfarlig, sier distriktsleder Anne Marit Jordheim i Trygg Trafikk i Buskerud.
I en landsrepresentativ undersøkelse gjennomført av Kantar TNS, har Trygg Trafikk og SpareBank 1 spurt hvor mange som har opplevd nestenulykker i trafikken. Tallene er skremmende. Hele 50 prosent av bilførerne i Østlandsfylkene (utenom Oslo og Akershus), sier de har opplevd å nesten kjøre på en fotgjenger de ikke kunne se i mørket. - Går du uten refleks i mørket, vil en bilist i 50 km/t kun ha to sekunder på å oppdage deg. Med refleks har bilisten 10 sekunder til rådighet. Det sier seg selv at det kan redde liv, sier Anne Marit Jordheim. Små marginer Vi har spurt nordmenn om de bruker refleks og hvor ofte. 7 av 10 sier de alltid eller ofte bruker refleks. Det er bare ett problem: Det er ikke sant. Fysiske tellinger utført av Trygg Trafikk i Buskerud i 2016 viser nemlig at kun tre av 10 faktisk bruker refleks. - Det er små marginer mellom en nesten-ulykke og det som kan bli en alvorlig ulykke. Refleks er en billig livsforsikring som kan være avgjørende. Bruk noen minutter nå, for eksempel på refleksdagen 19. oktober, til å feste refleks på jakker, vesker og sekker så er du synlig i mørket, sier Anne Marit Jordheim. Sørg for å bli sett 56 prosent av fotgjengerne sier at de har opplevd å nesten bli påkjørt av biler eller sykler når de går ute i mørket. - Bilister og syklister har selvsagt stort ansvar for å unngå å kjøre på folk, men du må også gi bilistene en mulighet til å oppdage deg i mørket. Selv om bilførerne kjører forsvarlig og med flyt, kan det være vanskelig å se folk som går uten refleks i mørket, sier kommunikasjonssjef i SpareBank 1 Østlandet, Bjørn-Inge Haugan. « Tilbake |
![]() |
MENINGSMÅLING ![]()
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|