Emil Kofoed i Kripos sier at det er en høyere terskel for gutter å anmelde et seksuelt overgrep, og at gutter i høyere grad enn jenter har vanskeligheter med å snakke om overgrepene de er utsatt for. Hvorfor det er slik, har vi dessverre for lite kunnskap om.

Det er gjort forskning på menns barrierer for å fortelle – på hva som har stoppet dem fra å melde fra om uretten som er begått mot dem. Én viktig årsak er at den kulturelt dominerende forståelsen av mannlighet sjeldent inkluderer muligheten for å være et offer, og at et slikt stereotypisk mannsbilde begrenser gutters mulighet til å forstå seg selv som overgrepsutsatt. Det gjør det vanskelig for mange gutter å søke hjelp.

Selv om den vestlige forståelsen av mannlighet er i bevegelse, sosialiseres likevel mange gutter inn i en snever forståelse av hva det vil si å være gutt og mann. Den rådende kulturelle forståelsen av mannlighet forteller oss at menn er sterke, bestemte, erobrere, selvstendige, seksuelle initiativtakere, og ikke et offer.

Når gutter blir utsatt for seksuelle overgrep havner de i et dobbelt tabu, både fordi seksuelle overgrep i seg selv er tabu, men også fordi det er tabu å være gutt og offer. Følgelig velger mange av guttene taushet, for å redde mannlig ære, men også i redsel for å ikke bli trodd, for å bli ledd av, og bli sett på som lite mannlig.

Stereotypiske mannsbilder begrenser ikke bare gutters mulighet til å se seg selv som offer. Det begrenser også alle andres evne til å se, tro og hjelpe disse guttene. Når offerrollen feminiseres og undertrykkelsen maskuliniseres, kan det hindre overgrepsutsatte gutter i å få hjelpen de trenger.

Seksuelle overgrep er ikke en-kjønnet, men en menneskelig erfaring. Det trengs en endring i våre tankemønstre rundt kjønn, og vi må anerkjenne at også gutter blir utsatt for seksuelle overgrep – til og med av kvinnelige overgripere. Den anerkjennelsen kan bryte taushet og tabuer. Den anerkjennelsen kan gjøre at overgrepsutsatte gutter kan få hjelp.

Harald Dean
Rådgiver
Stine Sofies Stiftelse