Du kan se gleden i de små kroppene som lyser ut gjennom de store runde øynene og de små tannløse munnene. Noen glemmer denne gleden av dans ettersom de blir eldre, andre finner gleden på et treningssenter. Noen har den på nachspiel lørdag kveld, mens noen få glemmer den aldri og blir dansere.

Det er lørdag kveld, og danseren står klar til å ta imot applaus etter en vel gjennomført premiere. På den andre siden av sceneteppet står det nå hundrevis av klappeglade publikummere, klare for å ta imot danseren. Teppet går opp, og danseren møtes av trampeklapp. Danseren smiler, og bukker. Sliten, men full av lettelse, engasjement og glede. Følelsen av det varme scenelyset som strømmer mot deg, og applausen fra et takknemlig publikum. De likte det de så. Tanken på det vanskelige partiet i forestillingen som gikk bra. Det er en glede som gir deg et kick som ikke kan beskrives, men hva ligger egentlig bak en dansers prestasjoner?

I 2008 skrev aftenposten om en break/hip hop danser som jobbet mot en forestilling. Der fortalte de om danseren som etter lange dager med prøver går videre til fysioterapeut for å forebygge skader. Dansere tøyer menneskekroppens muligheter og da er det ekstra viktig å ha et godt grunnlag for å unngå skader.

For å forebygge skader er det å ta vare på helse en stor del av danseres liv. På nettsidene til balletthøyskolen finner du et detaljert egenmeldingsskjema som du må fylle ut hvis du skal søke. For å ha best mulig helse er det mye dansere ofrer. Blant annet er kosthold utrolig viktig. Det er viktig å passe på at kroppen får den næringen den trenger for å klare den krevende hverdagen. Da er ikke en burger på McDonalds nok.

Databasen Retriever er en database med artikler hentet fra norske aviser. Ved å bruke søkeordet «fotball» får du 58.180 treff fra 2012. Ved å søke på ordet «dans» får du derimot 15.295 treff. Lignende i 2013 gir fotball 3.230 treff, mens dans kun gir 1.024 treff (Retriever 28. januar 2013). Dette viser at dans blir lite omtalt i media, noe som bidrar til å holde deres utfordringer skjult for publikum, i forhold til for eksempel fotballspillere som er mer synlig i media.

Selv kommer jeg fra Nedre Eiker og har danset halve livet. Jeg har ofret mye for å kunne stå på en scene, og vet noe om hvor mye profesjonelle dansere må gå igjennom for å prestere som de gjør. Alle timene med de samme øvelsene som repeteres om og om igjen. All pirking på detaljer, for eksempel armen som skal to millimeter mer til høyre.

Jeg har vært med i lokale forestillinger og danset på Royal Academy of Dance i London. Det irriterer meg hvor lite dansens publikum skjønner av det som ligger bak en dansers prestasjoner, og hvor lite de vet om all den harde jobbingen som ligger bak.

De forventningsfulle og krevende øynene til kritikeren og publikum som er rettet mot deg, følelsen av presset som kommer fra alle kanter. Forventingene til din prestasjon, koreografien som skal huskes og fremføres, og de ofte tunge og ubehagelige kostymene som gjør hele jobben enda verre. Det ligger mye hard jobbing bak en dansers prestasjoner, hard jobbing publikum ikke vet om.

«Å danse ballett er 95 prosent slit og 5 prosent talent» - Dinna Bjørn (ballettsjef i den norske opera i 1990-2002)

Det å være danser er ikke bare en jobb, det er en livsstil. Det er krevende å være danser og klare å stå på en scene med det glohete scenelyset rettet mot deg. Det handler om noe mer enn bare å gjøre bevegelser etter hverandre, det kommer innenifra og det ligger mer jobbing bak det enn du ser. Skjønner publikum hva vi dansere går igjennom for å prestere som vi gjør? Gjør du?

Oda Nedberg Helberg
Nedre Eiker - 2013