![]() |
|
|
Frykter sommerulykkene på veiene Av Redaksjonen, 29.06.12 For høy fart er hovedårsaken for den typiske sommerulykken. Nå frykter regionveisjefen trafikkdøden på sommerveiene.
Juni, juli og august er overrepresentert i ulykkesstatistikken der én av tre dødsulykker skjer i sommertrafikken. Den typiske sommerulykken er utforkjøring, ofte på grunn av for høy fart i forhold til fartsgrensene eller veiforholdene.
- Sammenhengen mellom fart og alvorlige ulykker er sterk, og den er godt dokumentert. Sammen med å kjøre rusfritt og bruke bilbelte, er fart det området hvor sjåførene selv kan gjøre mest for å redusere ulykkesrisikoen. Hvis alle hadde holdt fartsgrensene hadde vi i Norge hatt 140 færre drepte og hardt skadde hvert år, sier regionveisjef Kjell Inge Davik. Ikke bare ekstremfart Årsakene til dødsulykkene på norske veier er mange og kompliserte. Men en ting står tydelig fram – fart dreper. Jo høyere fart, jo mer alvorlige ulykker. - Det er ikke bare råkjøring det er snakk om. I mange tilfeller handler det om at du bare kjører litt for fort. Selv en liten fartsøkning gir store utslag på bremselengde og på hvilken fart du har i kollisjonsøyeblikket. Dersom du akkurat klarer å stanse foran en hindring etter å ha kjørt i 80 km/t, ville en fart på 90 gjort at du hadde truffet den samme hindringen i 50 km/t, sier Davik. Regionveisjefen gjør et poeng av at selv om bilprodusentene leverer stadig mer kollisjonssikre biler, er ikke menneskets tåleevne forandret. Sannsynligheten for å overleve en bråstopp eller frontkollisjon reduseres vesentlig når farten overskrider 70 km/t. Statens Vegvesen arbeider hele tiden for sikrere veier, og i region sør har mange av riksveiene blitt møtefrie. Senest i går ble en ny strekning med midtrekkverk åpnet på E18 i Grimstad. Dermed er E18 fra Kristiansand til Arendal møtefri. - Selv om veiene blir aldri så sikre er det likevel personen bak rattet som har hovedansvaret, sier Davik. ![]() Positiv utvikling Det har vært en positiv ulykkesutvikling de siste årene – både når det gjelder omkomne og antall hardt skadde. 2011 var det «beste» året på mer enn 50 år i – med 168 drepte. Dette er det laveste tallet for drepte i trafikken siden 1958. Sammen med Sverige har Norge den laveste ulykkesrisikoen med dødelig utfall i verden; 3,4 omkomne pr. 100.000 innbygger. Våre naboland Danmark og Finland har henholdsvis 4,0 og 5,4. Utviklingen er også positiv i Region sør. I 2011 ble 32 ble drept i trafikken i de fem fylkene Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust- Agder og Vest-Agder. Det er 13 færre enn i 2010. For ti år siden var tilsvarende tall 75, noe som betyr en nedgang på 57 prosent. Til sammenligning gikk antall drepte trafikanter ned fra 312 til 171 på landsbasis. En nedgang på 45 prosent i samme periode. - Kampen mot trafikkdøden bekjempes først og fremst med kunnskap. Vi rykker ut og analyserer alle dødsulykkene. Denne kunnskapen - om hva, hvem og hvorfor - legger et viktig grunnlag for arbeidet videre. Vi må sette inn de tiltakene vi vet fungerer på de stedene hvor de gir dokumentert størst nytte. Det vil fortsatt bli jobbet systematisk på alle fronter. Midtrekkverk og forsterket midtoppmerking vil være et sentralt satsingsområde framover, sier regionvegsjef Kjell Inge Davik. På vegvesen.no/fart har Statens vegvesen samlet fakta om fart, trafikk og ulykker. Her er blant annet risikoberegninger, tidskalkulator, beregning av ulykkesrisiko og ulykkesstatistikk. « Tilbake |
![]() |
MENINGSMÅLING ![]()
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|