I år settes det fokus på verdien av våtmark for mennesker, dyr og planter gjennom tjenester våtmarkene leverer som flomdemping, karbonbinding og vannrensning.

For mens byenes utstrekning øker, minker våtmarksområdenes areal på verdensbasis. I dag lever halvparten av jordas befolkning i byer, og i 2050 anslås det at 66 prosent gjør det. Også i Buskerud er våtmarkene, for eksempel rundt Nordre Tyrifjorden, under sterkt press, skriver Fylkesmannen på sine nettsider.

Siden 1980-tallet har 40 prosent av verdens våtmarker gått tapt. I 1971 fikk våtmarkene en egen miljøavtale, som ble undertegnet i byen Ramsar i Iran. Norge var blant de første landene til å underskrive Ramsar-konvensjonen. Siden har 169 land undertegnet konvensjonen, som er innført for å sikre vern og bærekraftig bruk av områdene.

Mennesker og samfunn har opp gjennom historien vært avhengig av våtmarkene og den tilgangen på mat og andre goder som de gir. De første byene i verden vokste frem rundt elvene Tigris og Eufrat i oldtidssamfunnet Mesopotamia. Våtmarkene ga rent drikkevann, og mulighet til å drive jordbruk og fiske.

Klimatilpasser byene
I tillegg til at våtmarkene er gode rekreasjonsområder for folk og leveområder for en rekke arter, bidrar de også til å gjøre byene mer robuste mot klimaendringer.

Også her i landet er flere av våre større byer vokst fram nær elver og våtmarker, og de gir oss fremdeles goder. De lagrer karbon og renser ferskvann og filtrerer det for skadelige stoffer. De regulerer også store vannmengder og fungerer som flomdempere.

Det er derfor god klimatilpasning og byplanlegging å bevare våtmarker og integrere vann, bekker og elver i bymiljøene, istedenfor å bygge de ned og legge de i rør. Flere byer er godt i gang med å legge til rette for slike blå-grønne løsninger. Dette er viktige tiltak for å hindre problemer med overvann i bygatene.

Våtmarker i Buskerud
I Norge har vi 63 verneområder med Ramsar-status. I Buskerud er det områdene rundt Nordre Tyrifjorden våtmark-system og Fiskumvannet naturreservat som har Ramsar status. Ramsar-områder er våtmarker av internasjonal verdi. De må oppfylle minst ett av ni kriterier som gjelder innen for eksempel biologisk mangfold, sjeldne arter eller om området har betydning for en eller flere fuglearter i sårbare faser.

I tillegg er det mange større og mindre våtmarker rundt omkring i Buskerud som leverer viktige tjenester og er leveområder for mange planter og dyr.