Det var visesang. Det var køntri. Det var skogsblues. Det var helstøpt. Ja, det var musikk støpt i betong. Det var rett og slett balsam for sjela! Og la det være sagt med en gang - det blir vanskelig å toppe for de som kommer etter utover høsten.

«Av og til er jeg nødt om å ta livet mitt med på en aldri så liten luftetur». Det er et sitat fra Hans Børli. Torsdag kveld tok jeg med meg mitt til biblioteket i Hokksund.

Biblioteket dro nemlig i gang sine tradisjonelle «Tussmørk-konserter». Der fikk jeg oppleve at selv skogene sang. Det sørga en av de «best bevarte hemmelighetene» i den norske visefloraen for.

Det blir kanskje litt feil å kalle Erik Lukashaugen for «en hemmelighet», men han fortjener en langt større «fanskare» enn han har. En som har gjennomført fem hundre konserter siden han slapp det kritikerroste albumet «Av en sliters memoarer» i 2013, er vel ingen hemmelighet.

Erik Lukashaugen og Tarjei Nysted fikk æren av å åpne høstens Tussmørk-konserter på biblioteket. Konserten skulle vært gjennomført for flere måneder siden, men ble som så mye annet rammet av nedstengingen av samfunnet og kulturlivet. Det var helt tydelig, både på publikums reaksjoner og artistene at det var godt å komme i gang igjen.

Og for en åpning vi fikk servert fra scenen denne tussmørke torsdagen. Men annet var kanskje ikke å vente når tekster av skogens egen dikter møter melodikassa til skogens egen komponist.

Hvis dette setter standarden for hva biblioteket tenker å presentere i høst så blir det en storveis konserthøst. Allerede fra første tone i åpningsvisa «Vi eier skogene», var stemning og tone satt for resten av denne kvelden på bibliotekscenen i Hokksund.

Selv får jeg gåsehud når jeg hører Erik Lukashaugen med Børlis tekst; «Vi eier skogene». En ting er at det låter knallfint. Noe annet er at ordene får deg til å tenke. Og stemmen til Lukashaugen... Jo, den er både behagelig og intens. Og den er veldig passende til «sjangeren». Og på sett og vis ble jeg sittende med gåsehud hele kvelden for det var «Vi eier skogene» som var åpningen på konserten. Og fra åpningen var stemning og tone satt for resten av kvelden.

Så fikk vi i rask rekkefølge, «Fløtervise», som er åpningsporet på tidenes fineste Børli-album «Av en sliters memoarer», som Erik Lukashaugen ga ut i 2013. «Fløtervise» ble etterfulgt av den praktfulle «Skogsmorgen», og så gikk det slag i slag med «Av en sliters memoarer», «To svarte karer», «Syng ditt liv», «Dagene og drømmen», «Satchmo» og «I usle koier». Nydelige melodier til tekster kun Børli kunne skrive.

Men Erik Lukashaugen var altså ikke alene på scenen denne kvelden, og allerede på den første visa så skjønte publikum at de skulle få være med på en aften med musikalsk lek på høyt nivå.

Tarjei Nysted er ingen hvemsomhelst i norsk musikkliv. Jeg har ikke tallet. Men jeg vil tro at han har deltatt på mer enn 100 CD-innspillinger som instrumentalist, og på flere også som produsent, arrangør, låtskriver og tekstforfatter.

I anledning 100-årsmarkeringen av Hans Børlis fødsel i 2018 ga Lukashaugen ut albumet «Vi eier skogene» og fikk strålende kritikker med yatzy i terningkast 6 og spellemannsnominasjon. Albumet var hans andre med tekster av Børli. Det første kom i 2013 og heter «Av en sliters memoarer». Og det var i hovedsak fra disse to albumene vi fikk servert musikalske godbiter denne kvelden.

I tillegg fikk vi to knallperler hvor Erik stod for både tekst og melodi. Det var «Skogblues» og «Min sønn» som aldeles nydelig ble sydd inn i Børli-landskapet i den andre avdelingen av konserten.



Den andre avdelingen av konserten åpnet med «Skogen synger». Et av de flotteste Børli-dikta jeg kjenner. Her er det mulig å kjenne nasjonalromantikken bruse i blodet.

Her kan du kjenne slitet gutta som jobba i skauen følte på daglig, årstidene på kroppen, kjenne på spenningen etter å ta børsa å begi seg ut på jakt etter fugl og småvilt, du kan kjenne at det livet som var hardt og et evig slit, også var et liv fullpakket av samhold og det å leve i ett med naturen.

I dette diktet lyktes Børli med å romantisere slitet og tømmerhoggerens tøffe kår, uten å bruke floskler og patetiske vendinger. Et nydelig dikt som har fått en deilig skreddersydd melodi av Erik, og en aldeles praktfull innpakning av multiinstrumentalisten Tarjei Nysted.

Med seg til Hokksund denne kvelden hadde han vel; fiolin, nøkkelharpe, mandolin, stroviol, bratsj, autoharpe, og basspedaler.

I den andre avdelingen fikk vi også de tre Børli-dikta/visene «Kont Jo», «Fløtervise» og «Voggevise». Som et siste ekstranummer serverte Erik og Tarjei «Skivise» med tekst av Tore Hestbråten.

Denne anmelders tre høydepunkt i tilfeldig rekkefølge denne kvelden var:
«Vi eier skogene», som alltid gir meg gåsehud. «Kont Jo», som endte i trampeklapp fra publikum etter «grisevilt felespill» av Tarjei og «Min sønn» med tekst og melodi av Erik. Ei av de flotteste norske visene ever!

Det vi fikk fra scenekanten denne kvelden var norsk folkemusikk. Det var visesang. Det var køntri. Det var skogblues. Det var helstøpt. Ja, det var musikk støpt i betong. Det var rett og slett balsam for sjela! Dette var gull fra grønne skoger. Selv skogene sang på biblioteket i Hokksund denne kvelden.

Anmeldt av Tor Kenneth Talmo