Like før nyttår i fjor ble den halvårlige rapporten «Finansielt utsyn» publisert, signert Finanstilsynet. I rapporten framgår det at veksten i forbruksgjelden i Norge har avtatt noe de siste årene. Misligholdet av samme type gjeld har derimot økt.

Ved utgangen av tredje kvartal i 2018 hadde vi en samlet forbruksgjeld på rundt 111 milliarder kroner. Dette utgjør rundt tre prosent av den samlede husholdningsgjelden. Boliglån utgjør derimot 85 prosent av husholdningenes gjeld, med en samlet gjeldsgrad på nærmere 3.500 milliarder kroner. Øvrige lån med sikkerhet utgjør ytterligere fem prosent.

Retningslinjer har bremset gjeldsveksten
I midten av 2017 kom Finanstilsynet med nye retningslinjer for banker som låner ut usikret kreditt. Retningslinjene ble nedfelt i «Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån».

Disse retningslinjene begrenser blant annet privatpersoners gjeldsgrad til ikke å kunne overstige fem ganger brutto årsinntekt. Samtidig må låntaker ha god nok økonomi til kunne betjene et lån med en teoretisk renteøkning på fem prosent for å få søknaden innvilget.

– Nye reguleringer som retningslinjene har sannsynligvis hatt en påvirkning på veksten. Finans Norges markedsføringsnorm, forskriften for markedsføring av kreditt og økt bevissthet fra bankene rundt markedsføring har nok også bidratt til en lavere vekst enn før, sier Kai-Morten Terning, leder for kommunikasjon og samfunnskontakt i Bank Norwegian til Dinero.no.

Finanstilsynet ønsker nå å gjøre om retningslinjene til forskrift. Slik har større innflytelse på bankene, og unngår at disse bryter reglene. Banksjef i Instabank, Robert Berg, bifaller at retningslinjene, som ble innført for et og et halvt år siden, har svekket veksten. Han tror konsekvensen av dette kan lede til at flere utenlandske aktører får fotfeste i det norske forbrukslånsmarkedet.

– Det er strengere reguleringer som reduserer andelen søknader som kan innvilges, samt at flere kunder ikke kan få den lånestørrelsen de ønsker, sier han til Dinero.no.

Forbrukslånsgjelden har økt med rundt 12 prosent de siste 12 månedene. Kredittkortgjeld utgjorde 45 prosent av den samlede, usikrede gjelden. Synne Ekrem, kommunikasjonssjef i Nordea, tror veksten vil jevne seg ut eller avta ytterligere framover.

– Noen deler av dette markedet begynner å bli «mettet», det er stort fokus på refinansiering og retningslinjene fra Finanstilsynet har strammet inn kredittgivningen, sier hun.

Større kontroll med gjeldsregister
Innføringen av et register med oversikt over privatpersoners eksisterende gjeld har vært en het potet i mange år. I det siste har en slik innføring skutt fart, og i 2019 innføres minst to gjeldsregister i regi av Finans Norge og Evry – henholdsvis Norsk Gjeldsinformasjon og Gjeldsregisteret AS. Også Experian har fått konsesjon til å starte register i Norge.

– Aktører får et bedre grunnlag for sin kredittvurdering, og långivning blir mer transparent. Dette vil bli enda bedre dersom all gjeld blir samlet i et felles gjeldsregister, sier Ekrem i Nordea.

Gjeldsregisteret vil gi bankene oppdatert og korrekt informasjon om kunders gjeld i sanntid, slik at bankene ikke låner ut til personer som ikke innfrir enten retningslinjenes eller bankenes krav til gjeldsgrad og lignende. Også Terning i Bank Norwegian er positiv til innføringen av gjeldsregister.

– Det er et verktøy som bransjen har etterlyst lenge. Den mest positive effekten av et gjeldsregister vil være at det kan bidra i å stoppe en gjeldsspiral for kunder som har eller er i ferd med å få et problem. Det vil i mange tilfeller hindre at gjeldsproblemene blir uoverkommelige.

Misligholdet øker
Skal vi tro Finanstilsynet, har misligholdet økt, til tross for at trykket på utlån har avtatt noe i samme periode. Årsakene kan være flere, mener bankene. Gjendem i Monobank peker blant annet på at forbrukerne prioriterer andre gjeldsposter.

– Misligholdet er større på forbrukslån enn på for eksempel boliglån av flere grunner. Boligen betyr mer for folk og den blir prioritert først, sier han til Dinero.no.

Robert Berg i Instabank mener dette er en konsekvens av at flere har lån, og at andelen mislighold vil utjevnes etter hvert.

– Misligholdet har nok økt fordi andelen av befolkningen med usikrede lån øker, sier han.

– Når kundene ikke kan betale er det ikke pant i hus eller gjenstander som vi kan hente eller selge. Derfor vil kravet bli liggende i mange år inntil kunden har tilbakebetalt. Det vil føre til en opphopning i en periode, inntil nivået er normalisert, legger han til.