Stadig flere velger nå solenergi til nye og for så vidt eldre bygg. I vårt distrikt er det flere firmaer som har tatt steget med å montere store paneler på taket for på den måten å redusere strømregningen og samtidig sørge for et kortreist og miljøvennlig alternativ.

Men det er fortsatt et langt stykke å gå før næringsdrivende generelt ser på dette som den opplagte løsningen. Mange er skeptiske og det gjelder ikke minst på grunn av forholdsvis store grunnlagsinvesteringer.

- Nå har det seg slik at prisen på solceller har gått radikalt ned de siste årene og vil fortsette å synke med utviklingen av ny teknologi. Men det er klart at de som satser på solenergi må ha en viss tidshorisont for å se at dette blir lønnsomt slik som nye Bislet stadion har gjort, sier Bengt Morten Olufsen.

Se video fra Bislett HER


Kjøpe eller kraftavtale
Olufsen vil med sitt nystartede selskap prøve ut nye modeller for å få bygget større anlegg. Her kommer kraftavtaler inn i bildet og dette kan best sammenlignes med en fastprisavtale over lengre tid og hvor du betaler bare for energibruket - ikke selve anlegget. Drift og vedlikehold er det da PV Solar som tar seg av.

- Med en slik blir investeringene minimale og det er kanskje lettere for bedrifter å forsøke ut solenergi på denne måten, sier han.

For det er større prosjekter som industriparker, landbrukseiendommer og ikke minst energikrevende bygg på avsidesliggende områder han ser for seg å være et satsingsområde.

- Det skal bygges store industri- og lagerlokaler i Eiker-bygdene i årene som kommer og her ville vi vært en naturlig samarbeidspartner. Også større kombinerte bolig- og næringsbygg vil kunne bruke denne teknologien. Det samme gjelder DNTs mange turisthytter som ikke har strøm i dag, sier Bengt.

Mikronett og lagring
Også borettslag og sameier er en kundegruppe han mener vil ha stor nytte av å bruke solenergi. For strømforbruket vårt går stadig oppover og med inntoget av elbilen som skal lades hver natt, blir det lett kapasitetsproblemer i nettet.

- Med innføring av tidsdifferensiert strømpriser i forhold til når du bruker mest strøm, blir det ekstra lønnsomt å tenke alternative kilder enn det lokale everket. Industrien bruker naturlig nok mest strøm på dagtid. Da er solcellene mest effektive og kan spe på slik at strømregningen blir lavest mulig, sier han.

I tider hvor det ikke er så stort forbruk, vil solenergien sørge for å fylle opp batteripakkene slik at du har til neste dag eller over helga når virksomheten starter opp igjen. Ny batteriteknologi og lavere priser har gjort at dette nå er et langt mer realistisk alternativ enn for bare få år siden.



God samfunnsøkonomi
Med mikronett og lokal produksjon vil det også være andre opplagte fordeler. Dagens største problem mange steder er overføringskapasiteten i nettet. Vi har nylig hørt på nyhetene at bedriftene på steder som Lierne i Trøndelag ikke kan utvide produksjonen fordi det ikke er nok kapasitet i nettet. Og det i en kommune som selv produserer strøm så det holder.

- Kan vi gjennom mer bruk av solenergi og batteripakker ta unna toppene i forbruket slik at vi vil slippe en storstilt og meget kostbar utbygging av nettet vårt. Rent samfunnsøkonomisk er det god butikk, sier Bengt Morten.

Samarbeid med entreprenører
Bengt Morten ser seg selv som konsulent og tilrettelegger, men er helt avhengig av lokale entreprenører for å få jobbene gjort.

- Dette kommer til å bli en stor industri også i Norge. Da vil det kreves en nesten ny yrkesgruppe - en som kan montere solanleggene rent fysisk og de som samtidig forstår seg på solenergi. Her snakker vi om mange arbeidsplasser, sier han og viser til USA hvor dette er den raskest voksende yrkesgruppen i mange stater.

Kommer krav
Det vil også komme nye krav til bygg i tiden som kommer - ikke minst gjennom EU. Deres bygningsdirektiv vil fra 2020 si at det skal være såkalte nullenergibygg. Det vil si at de skal produsere like mye som det bruker.

Solceller produserer ca. 150 kWh pr. kvadratmeter solcellemodul. Potensialet for solenergi på tak i Norge er 26 TWh/år pr. dags dato med dagens teknologi, men dette vil øke til 32TWh i 2030. (jfr. Multiconsult og Asplan Viaks rapport «Solcellesystemer og sol i systemet»). Verden forventes dessuten å doble sitt energibehov de neste 25 årene. (NVEs Krtaftmarkedsanalyse 2016 – 2030). Det betyr alternative løsninger.