En rekke medlemmer av den afghanske foreningen «Hamwatan» tok torsdag turen til Kongsberg for å lage til fest for sine landsmenn som nå bor på Raumyr Asylmottak. Mange av dem - blant annet en rekke damer er fra Eiker-bygdene - hadde jobbet lenge med forberedelser og ikke minst stått mange timer på kjøkkenet for å gi asylantene en følelse av hjemlandet.

En av «damene» som de velger å kalle seg, Minah Pasdar fra Hokksund, begrunner festen med primært to ting. For det første er det stort behov for hjemmelaget mat med røtter fra hjemlandet. For det andre er det ikke lenge siden afghanerne feiret sitt nyttår - som er den 21. mars. Det ble derfor markert også her.

Tidsregningen i Afghanistan ligger noe etter vår egen og de er derfor bare kommet til år 1395 - 621 år etter vår egen med andre ord.



Tre av de mer sentrale kvinnene i den afghanske foreningen. Fra venstre ser vi Rabia Pasdar, Mari Ghulamrasul som er leder av dameforeningen og Minah Pasdar.


De nærmere 80 afghanske gjestene satte virkelig pris på å få mat fra hjemlandet. Det kunne vi lese ut av relativt omfangsrike porsjoner og de mengdene med mat som ble satt til livs denne dagen.

I tillegg til servering var det også kulturinnslag fra hjemlandet. Men like viktig som mat og sosialt samvær, er jobbet foreningen har gjort med å samle inn klær og andre gjenstander til de som kommer til landet med stort sett bare en koffert.

Klær og leker vil bli gitt ut via asylmottaket og det er «damene» i foreningen som har gjort det meste av jobben også her. Minah Pasdar regner med at det er over 200 plagg som nå skal gis bort.



Dette er bare noen av damene som sto for den store festen på Røde Kors huset i Kongsberg torsdag. De sørget for all maten - betalt av egen lomme.


Lokalisert i Mjøndalen
Den afghanske foreningen Hamwatan, har leid seg inn i et fabrikklokale i Steinbergveien i Mjøndalen. Her har de samlinger for alle medlemmene på fast basis, men leder av foreningen, Shaker Shahab, sier at dette er blitt et viktig samlingspunkt også ellers.

- Mange bor alene og trenger et sted å samles for å ha kontakt med sine landsmenn- og kvinner. Her kan de komme når de vil og ha det litt sosialt, sier han.



Det manglet ikke på mat under denne festen, og heller ikke ivrige gjester som ikke hadde spist mat fra hjemlandet på lang tid.