Erik vokste opp i Dynge i Gamle-Hokksund hos sine foreldre Hilmar og Ellen og sin eldre bror Per Elling.

Hilmar var laksebas for Hoensfiske på vestsida under Hellefossen og Ellen var «kjøpmann».

Det var da naturlig at Erik begynte som visergutt for sin mor Ellen. Her var det 90 faste kunder fra Slåttebakken nederst i Dynge til øverst på Vendelborg. Erik kjente alle, og alle kjente Erik.

Det var varesykkel om sommeren og spark/kjelke om vinteren. Kjelke hvis det var tyngre varer som skulle ut til kundene – særlig om vinteren med tyngre varer som, kull, koks og sinders som Hilmar sa. Alt med handmakt, varebil hadde dem ikke.

I og med at Hilmar var laksebas, var det naturlig at Erik tidlig blei med på elva, og han blei god i båten, med både roing og staking, som han lærte av sin far Hilmar.

Han var også god til å «ta» garnet, og kjente han at det var laks i garnet, tok det ikke mange sekundene før laksen var i båten.

Erik gifta seg i 1963 med Rigmor i Haug Kirke, og så kom Mette, Marit og Trond Erik og nytt hus i Skippergata.

Erik var sammen med Ola P. Hobbelstad hovedarkitektene og drivkreftene bak den nye organiseringen av laksefisket i Drammenselva, etter at garnfisket opphørte i 1978.Han klarte å få til det få trodde var mulig, å samle alle kreftene fra Hallingdal til Drammensfjorden, med et felles mål om å bygge opp en bærekraftig laks- og sjøørretstamme.

Erik la også ned mye tid og arbeid i å bygge broer mellom elveeiere og fiskeinteressene og sentrale myndigheter med Direktoratet for Naturforvaltning og samarbeidet med lakseforskere fra NINA og andre miljøer.

Han var flink til å samle flokken - få med flinke og engasjerte folk - og den flokken ble stadig større og større. Det medførte at Drammenselva gikk fra 800 kg til topp 10 elv i Norge, og ble en av de mest brukte referansepunkter for lakseforskningen i verden.

Da lakseparasitten Gyrodactylus Salaris truet med å ødelegge elva på nytt på slutten av 80-tallet startet oppgaven med å «overtale» politikere og sentrale laksemyndigheter til at Drammenselva måtte få lov til å fortsette kultiveringsarbeidet.

Vassdraget var for stort til at parasitten kunne utryddes, og var vanskelig og utfordrende. Et nytt anlegg til mer enn 6 millioner ble bygget på Lerberg og bygget på rekordtid.

Erik Fagerlid Olsen fikk fiskestellsprisen fra NJFF for sitt arbeid, og i 2012 så fikk Erik og Ola hedersprisen fra Øvre Eiker Lions Club som ble delt ut laksefestivalen/59grader nord.

Laksefestivalen som i sin tid så dagens lys takket være Erik Fagerlid Olsen og ØJFF/Hellefossen Elveeierlag.

Erik var medlem i Østsiden Jeger og Fiskerforening og for sitt arbeide med laksen, ble Erik æresmedlem i foreningen.

Helt fra tidlig 60-tallet deltok Erik sammen med sin far Hilmar i elgjakten på Østsida. Elgjakt er som regel et generasjonsprosjekt, så også her. Erik var kunnskapsrik og engasjert også mot annen utmarksnæring utover lakseforvaltningen.

Vi har mye å takke Erik Fagerlid Olsen for – uten den innsats og pågangsmot og ikke minst evnen til å samle alle kreftene mot felles mål, hadde ikke Drammenselva vært der den er i dag.

Hvil i fred - gode venn!

?
Terje Skretteberg
Knut Kvale
Håvard Lind