Som barnas ambassadør, stiller jeg meg undrende til at kommunen setter av så mange penger til parken i Vestfossen. Å utbedre paviljongen ja, men modernisering slik de skissene jeg så vidt har sett skjønner jeg ikke, da synes jeg det er bedre som det er.

For seks år siden ble det et hastevedtak i kommunestyret på å kjøpe to skulpturer til Vestfossen park. Da undret det meg at kommunen hadde penger til dette, når de ikke hadde penger til et bedre uteområde for mellomtrinnet på Vestfossen skole.

Siden den gang har det skjedd lite på skolens uteområde, foruten basisinvestering i forhold til å omsider få en mer trafikksikker trafikkavvikling ved barne- og ungdomsskolen og en meget nødvendig oppgradering av skolens toaletter.

På kommunenivå er park og skole to forskjellige budsjett. For meg som mor til fire barn handler det om prioriteringer. I privatøkonomisk tankegang handler det om å bruke penger på ting som vil være positive for barna, eller kjøpe ting for å vise en ytre attityde i form av unødvendige klær m.m.

Kommunen har heller ikke sett seg råd til å gå inn for å kable skolenes nettverk, og fjerne skadelige trådløse installasjoner, med begrunnelse i forhistoriske holdninger som bygger på forskning finansiert av mobilindustrien. Statens strålevern og vår kommunelege stoler heller på mobilindustriens forsikringer om at stråleverdiene som barna våre utsettes for er helt ufarlige.

Statens strålevern er faktisk så arrogante, at de sier det ikke er mulig å merke trådløse nettverk, fordi feltstyrken er så lav. Hva da med alle oss som faktisk merker det, og blir syke av det. Samt all forskning som roper varsko, og ber om at våre barn og unge skånes for denne type teknologi og stråling. WHO går nå inn for bruk av føre var prinsipp i barnehage og skole i forhold til nett, Europarådet det samme. Nylig har russiske forskere konkludert med at Wifi kan påvirke kognitiv læring negativt.

Nå som kommunen sparer penger midlertidig på utsettelse av oppgradering av parken, oppfordrer jeg de til å bruke litt penger på barna våre isteden. Dette gjennom økt finansiering av et uteområde som i større grad inspirerer til fysisk aktivitet på Vestfossen barneskole, og sørger for kabling av alle nettverkene på skolene i Øvre Eiker. Det vil være investeringer som kan gi positiv avkastning i framtida gjennom økt fysisk aktivitet som er positivt for læring og sosial utvikling, samt bedre læring gjennom et miljø med mindre stråling.

PS! El-overfølsomhet er en av mange mulige bi-virkninger av for mye stråling. Selv fikk jeg min overdose av stråling på min siste arbeidsplass, for øvrig en skole i en nabokommune, gjennom trådløst nettverk, basemobilmaster m.m.

Kan nå så vidt bo i mitt eget hus med tilrettelegging. Jeg må leve i randsonen av samfunnet for å holde meg frisk. Det vil si alle offentlige steder beveger jeg meg som regel fort igjennom, som butikker, offentlige kontorer, biblioteker, konserter m.m. Offentlig transpost er utelukket. Kirkelige handlinger er en prøvelse.

Mange hevder at sånne som meg innbilder oss ting. Vi som erfarer disse problemene, erfarer de på nytt og på nytt ved kjent stråling eller mer skjult stråling det samme; problemene kommer, og forsvinner ved reduksjon av stråling, både høyfrekvent fra mobiltelefoner, lysstoffrør, Wifi m.m, og for mitt vedkommende merker jeg også lavfrekvent stråling fra vanlig elektrisk apparatur.

For meg og alle med liknende problematikk ville det vært en velsignelse hvis myndighetene tok oss på alvor, og satte i gang tiltak så vi også kunne være aktive samfunnsborgere i større grad. Et første tiltak ville være å innarbeide mobilforbud på alle offentlige steder, slik det er en selvfølge med røykeforbud.

Videre må en ha mobilfrie togvogner og busser. På sikt burde man kunne ha trådløse og mobilfrie soner både i byer, flyplasser m.m. Per i dag beveger jeg og mange med meg oss inn i slike områder med risiko for egen helse. Slik lovgivning og praksis er i dag, er el-overfølsomme en pariakaste i det norske samfunn uten rettigheter i forhold til gjeldende regelverk.

Å beskrive dette her som et PS gjør jeg for å formidle at det er ikke uten grunn at jeg ønsker å skjerme den oppvoksende generasjon for dette. At det finnes flere bivirkninger av høyfrekvent stråling er det ingen tvil om, men jeg kan ikke gå inn på dette her.

For barna og framtida
Hanne Wigen Thygesen