I Østlandssendingen i går ettermiddag ble Mette-Lund intervjuet om temaet, etter at professor Arne Krokan ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU, gikk sterkt ut og mente at det var en unnlatelsessynd å ikke være på Facebook som lærer.

Lokallagslederen har undervist konfirmanter og konfirmasjonsledere i Humanetisk forbund om temaet i tre år. Hun har samarbeidet med politiet i Eiker, og hatt foredrag om nettevett for foreldre og elever helt ned i 4. klasse i Øvre Eiker.

- Det er klart at lærere må kunne mye om sosiale medier. Så å si alle ungdommer bruker Facebook i våre dager. Selv om aldersgrensen er 13 år, myldrer det av barn helt ned i 8-9 års alderen. De sosiale mediene har fått en sentral rolle i barn og ungdoms liv. Vi bommer som lærere hvis vi ikke vet hva ungdommen driver med, sier hun.

-Mener du da at alle lærere skal være på Facebook?
- Nei, jeg mener ikke nødvendigvis det. Alle må få bestemme hvor de vil være på nettet, men de skal kjenne til hvordan de sosiale nettverkene fungerer, og hvordan ungdom bruker dem. I 10 år har vi hatt MSN, nå er det Facebook og om noen år er det kanskje noe helt annet de bruker. Men vi kan ikke stoppe utviklingen, internett er et fantastisk verktøy og vi må bruke det på riktig måte, sier Cicilie.

Adjunkten har selv barn og bonusbarn i alderen 11-21 og ser med egne øyne hvor mye tid som brukes på å være sosial på nettet. Hun ser også alle fallgropene de kan dette uti når de først har beveget seg ut i den store sosiale nettverdenen. Dette var utgangspunktet til at hun lagde nettvettkurs for konfirmanter og senere foreldre og elever.

- Foreldre har blitt sjokkert over eksempler jeg har kommet med på foredragene, og dette er jo eksempler jeg har hentet fra nettet, sier hun.

For et år siden ønsket hun som hovedtillitsvalgt å ta diskusjonen med bruk av Facebook og lignende med skole og barnehageseksjonen. Det ble fort enighet om at dette var noe som burde gjelde hele kommunen. Rett og slett å lage noen retningslinjer for hvordan Øvre Eiker som arbeidstaker skulle forholde seg når ansatte brukte nettet.
- Det kom opp mange problemstillinger i disse diskusjonene. Skulle vi godta foreldre til elevene som venner, skulle vi være venner med elevene. Hva slags bilder kunne vi legge ut? Ytringsfriheten, lojalitet og ikke minst loven var hete temaer, sier Cicilie.

- Men mener du at du som lærer skal være venn med elevene dine?
- Jeg mener at det mest ryddige er at vi lager en gruppe for klassen. For eksempel 7H Røren skole, sier hun og legger til:

- Uansett synes jeg at vi som pedagoger skal være ytterst forsiktige med hva vi legger ut på vår personlige side. Og det er viktig å begrense hva vi deler med alle på nettet. Selv om jeg har en personlig facebookside, vil jeg alltid bli knyttet til min rolle som hovedtillitsvalgt i Øvre Eiker kommune, sier hun.

- Dette har vi diskutert mye i Utdanningsforbundet Buskerud også, fordi med denne nye digitale verden har vi fått inn personalsaker i hele landet med utspring i noe som er skrevet digitalt. Alt har jo ikke rot i virkeligheten, men alt skriftlig kan jo tolkes på ulike måter, mener hun.

Med dette som utgangspunkt lagde Mette-Lund et foredrag for alle tillitsvalgte i Utdanningsforbundet Buskerud i høst. Der erfarte hun at det var også mange av pedagogene som fikk seg en aha-opplevelse. Ja, det var faktisk en del som ble sjokkert over filmsnutter og eksempler hentet fra det virkelige liv. Det er også flere som i ettertid har sagt at her var det bare å komme seg på Facebook og følge med.

I Øvre Eiker skal alle skoler ha «Fronter» som elektronisk læringsplattform. Her kan de også lage nettforum for elever og foreldre og dette er ikke noe du som lærer kan velge bort. Men enn så lenge kan man velge om man vil være på Facebook eller ikke.

Som jeg har sagt før er Facebook en stor del av de fleste ungdommers hverdag, og vi må vite mye om det som lærere. Vi kan ikke bli akterutseilt av ungdommen, vi må henge med. Det er kanskje ikke så dumt å lage en profil, gjerne fiktiv for å lære seg gamet. Elevene våre er oftere inne på Facebook enn «Fronter», selv om vi skulle ønske det var omvendt, sier hun.