Per-Kristian Foss uttalte en gang at han var for at Norge skal med i EU, for da ble det lettere å føre Høyres politikk. Kjell Bjørndalen hører hjemme blant de 12 prosentene som mener at alt er bedre i EU. De fleste av oss har sett en annen virkelighet. I alle de 27 EU-landene er det flertall mot EUs føderale utvikling, veien mot en europeisk supermakt, Europas Forente Stater.

Både Kjell og jeg var på LO-kongressen med stemmerett i 2001. Etter et utmerket framlegg fra utgående LO-leder Yngve Haagensen, vedtok vi enstemmig å arbeid for en ny lov for arbeidslivet. Yngve la vekt på at tiden var inne for å erstatte lov om arbeidsmiljø, med et nytt og bedre lovverk til det beste for alle grupper arbeidstakere. Utredning og høring ble gjennomført, men så ble alt stille. Det viste seg at den nye loven de fagorganiserte krevde kolliderte med 67 EU-direktiver, på grunn av EØS-avtalen.

I stedet fortsatt det gradvise arbeidet med å svekke arbeidsmiljø, stillingsvern og andre faglige rettigheter. Det blir ikke noe fart på europeisk næringsliv før vi får samme betingelsene som i Asia, hevdet er innflytelsesrik tysk konsernleder. Han tenkte nok på de 20 millioner slavearbeiderne i kinesiske fabrikker, uten lønn og faglige rettigheter.

Etter at EØS-avtalen trådde i kraft fikk vi flere angrep mot faglige rettigheter, blant annet Blaalid-utvalget, som førte til private bemanningsselskaper og rasering av stillingsvernet. I dag har vi mer enn 2.000 slike selskaper, hvorav de fleste driver kriminelt, ofte registrert i andre land. Det har ført til en enorm vekst i sosial dumping, som sprer seg til stadig nye bransjer. EUs femte vikardirektiv viser at regjeringen ikke kan gjøre noe vesentlig med den negative utviklingen på grunn av EØS-avtalen.

Det vil føre for langt å gå i detaljer på alle de negative forholdene. EU hevder at norske pensjoner- og velferdsordninger er for sjenerøse og krever modernisering, det vil si rasering som er på gang over hele Europa. EU krever at alle offentlige oppgaver skal konkurranseutsettes og om nødvendig privatiseres. Vi ser hva som har skjedd med strømprisene, det neste er EUs vanndirektiv. EUs minimumsregler har kanskje vært bra for land med svak fagbevegelse, men i de nordiske landene har det ført til dårligere rettigheter og dermed svekket faglig organisering, spesielt i Sverige.

De fleste har det bra i Norge tross alt, sjøl om folkestyret råtner på rot gjennom 20 år med EU-tilpasning og mer enn 8000 påtvingende rettsakter på faks fra Brussel. I følge Kommunenes Sentralforbund styres om lag 70 prosent av alle sakene på dagsorden i norske kommuner av regler fra EU. Det må bli et folkekrav at EØS-avtalen og de 19 andre avtalene med EU blir sagt opp og erstattet med en handelsavtale. Da kan vi starte arbeidet med å gjenvinne folkestyret og skape lovverk for bedre velferd og faglige rettigheter. Lovverk som kan være forbilde for fagorganiserte i andre land, men som utvilsomt vil være i strid med EUs markedsstyrte politikk.

Olav Boye
Drammen