Årsaken til svermen er at Jorden passerer gjennom de tetteste delene av støvbåndet fra asteroiden 3200 Phaethon. Støv og sandkorn kommer inn i atmosfæren med en fart på 127.000 km/t og brenner opp på grunn av varmen fra luftmotstanden.

De siste årene har aktiviteten gradvis tiltatt, og i 2009 ble det for eksempel forventet 140 stjerneskudd i timen, mens resultatet ble hele 170. Aktiviteten var omtrent den samme i perioden 2010–2017. Estimatene for årets utgave er minst 120 i timen eller gjennomsnittlig to i minuttet, men det kan ikke utelukkes at aktiviteten blir større.

Svermen inneholder dessuten enkelte større partikler som kan gi svært kraftige og oppsiktsvekkende stjerneskudd.

Geminidemeteorene er oftest kraftige og med intense farger. Sammenlignet med andre svermer, har meteorene i Geminidene middels hastighet, noe som gjør dem ganske enkle å oppdage. Meteorene er også synlige på den sydlige halvkule, men kun midt på natten og ikke i så stort antall.

Det forventes et langvarig maksimum natt til 14. desember, og svermen har sitt absolutte maksimum fra midnatt og frem til morgengry. Svermen vedvarer noen dager både før og etter maksimum, og flere kraftige meteorer blir gjerne observert tidlig i perioden. Natt til 15. desember vil meteoraktiviteten trolig ha avtatt betraktelig.

I år vil det være svært lite forstyrrende månelys siden Månen går ned allerede i 21.30-tiden. Størstedelen av meteornatten er derfor fullstendig måneløs, og de astronomiske forholdene vil være perfekte for å få et flott meteorskue.

Geminidene blir av mange betraktet som den mest stabile og aktive årlige svermen. Partiklene brenner opp i høyder over rundt 40 kilometer, og meteorene kan ses nesten overalt på himmelen, ofte med gulaktig farge.

Her på nordlige breddegrader er meteorhyppigheten størst når det såkalte utstrålningspunktet, som befinner seg i stjernebildet Tvillingene – Gemini – som svermen har fått sitt navn fra, står høyt på himmelen.

Stjerneskuddene ser ut til å strømme ut fra et punkt i dette stjernebildet som på denne tiden av året står i sørøst sent på kvelden og i vest ved 06-tiden om morgenen.

Svermen ble første gang observert i 1862, mye senere enn andre meteorsvermer som for eksempel Perseidene og Leonidene. Forskerne antok først at den, i likhet med andre meteorsvermer, stammer fra en komet som etterlater seg støvpartikler på sine runder rundt Solen.

Se mer om denne meteorsvermen, dens årsak og hvordan den kan observeres på HER.

På denne nettsiden finnes også flere bilder samt filmer som forklarer fenomenet.



Meteorer fra en annen sverm (Perseidene). (Foto: NASA/JPL)