I USA har samfunnshjula gått rundt ved at landet, staten og folk har basert forbruket på lånte penger og ikke det man har tjent og spart. Systemet har vært smurt av en lovgivning som har tillatt banker og finansinstitusjoner å sette nasjon, næringsliv og folk i djup gjeld. Nå har bobla sprukket og folk mister hjem og jobb verden over.

Krisa utvikler seg hver dag også i Norge, og hvilken lærdom vi tar av det som styrer er avgjørende for løsninger. Løsningen på krisa i ett mye lengre perspektiv kan ikke være samme medisin som sterkt medvirka til krisa, nemlig økt privat konsum. Terra-saken – avviklingen av Terra Securities – var sammen med Eksportfinans sine store tap et kraftig varsel. Farene oppstår når økonomisk vekst ikke er basert på produksjon av faktiske verdier. Bankene og finansinstitusjonene har vært dyktige selgere også i Norge, og kritikerne har enten blitt tia i hjel eller beskyldt for å ødelegge låne- og kjøpsfesten. Den egentlige verdistigningen på boligene våre har vært langt mindre enn hva det har kosta å kjøpe de. Sjøl fornuftige førstegangsetablerere har følt seg tvunget til å gå lengre enn eget sunt vett, for å komme inn på boligmarkedet.

Statsbudsjettet for 2009 er beskjedent ekspansivt ut fra sin tids forutsetninger. Nå justerer Regjeringa budsjettet på en planmessig, fast måte som skal gi større trygghet for arbeid og næringsliv. Justering som gir en langt mer ekspansiv finanspolitikk, rentenedsettelse og et bankvesen som skal fungere mer normalt er Senterpartiets linje. I dette arbeidet må vi hele tida ha oppmerksomhet på det nødvendige langsiktige omstillingsarbeidet i norsk økonomi, nemlig fra stimulans av privat konsum til tilrettelegging av moderne produksjonsliv basert på våre komparative fortrinn – naturressurser og en godt skolert befolkning.

Det trengs en kraftsamling som fremmer om en samfunnsbyggende og bærekraftig forvaltning, folks arbeidsplasser og en edruelig privatøkonomi. Det får vi til ved å satse massivt på utbygging av infrastruktur, vedlikehold av vei, bane og havner, og å ruste opp offentlige bygninger som skoler, sykehjem og kirker. Vi må bygge produksjonsarbeidsplasser med lange verdikjeder og foredling av våre enorme naturressurser. Vi må satse på fornybar energi, eksempelvis havvindmøller, jordvarmeteknologi og bygging av kjemifabrikker basert på tømmer, sånn at vi kan få biodrivstoff. Vi må satse på frivillige organisasjoner som knytter sterke fellesskap i lokalsamfunnet og utdanning i produksjonsyrker med brei kunnskap.

Senterpartiet står som en grunnfesta tilhenger av privat eiendomsrett til bolig og produksjonsmidler. Men denne eiendomsretten er nøye kobla med plikter og fordelt blant folk, slik at de mange og ikke de få, skal eie bolig og produksjonsmidler. Dette er en viktig stolpe i den kursen som nå må stakes ut for å få et næringsliv basert på større egenkapital og sunnere og tryggere regnskapsregler. Næringsbeskatningen må også fremme dette.

Personbeskatningen må i enda sterkere grad bygge på skatteevneprinsippet. Det gir rettferdighet og oppslutning blant nesten alle. Samtidig må skattereglene knytta til formue og arv detaljutformes slik at produksjonsmidler i næringslivet – som privatpersoner eier helt eller gjennom en aksjepost – beskattes ut fra produksjonsmiddelets evne til å gi arbeidsfri inntekt i en svært turbulent økonomisk situasjon. I dagens situasjon er svært mye endret. Derfor må det detaljerte regleverket for beregning av formue og arveavgift ta hensyn til dette faktum slik at soliditeten i næringslivet ivaretas.

Senterpartiet er tilhenger av en markedsøkonomi hvor tilbud og etterspørsel har en sentral rolle. Derfor må vi få en grundig gjennomgang av markedsøkonomiens virkemåte. Uten bedre konkurranseregler vil markedsøkonomien fortsette å avle monopoler og spekulasjon. Spissformulert er sunn konkurranse i vår markedsøkonomi ett statsprodukt.

Det er denne nøkterne livsfilosofien basert på en fellesskapstenkning, som i framtida kan gi trygghet for hjem og arbeid. Regjeringas styrking av Husbanken og bostøtteordninga er et bidrag til de som nå trenger trygghet for bolig. Familier og enkeltpersoner som nå er urolige må stole på egen sunn fornuft når de skal foreta valg i privatøkonomien, og folk må sette tæring etter næring. Myndighetene skal sørge for at folk kan gjøre sin plikt og kreve sin rett. Nå trengs en aktiv stat med et politisk lederskap som ser behovet for en ny politisk kurs bort fra teoretisk markedseksperimenter og kraftfull satsing på en praktisk blandingsøkonomi.

Per Olaf Lundteigen
Senterpartiets finanspolitiske talsperson