Det kan synes som både staten (Nav og regjering) og fylket nedprioriterer tiltak og virkemidler som gir alle en mulighet til et arbeid de kan klare.

Erfaring viser at mellom 6 og 8 prosent av de som gjennomfører utdanning har behov for tilpasset opplæring i grunnskole og videregående skole. For noen av disse er tilbudet et treårig tilrettelagt utdanningsløp (alternativ opplæring) på videregående skole.

Hvert år vil mange av disse unge, etter fullført videregående utdanning, stå uten muligheter til ordinært arbeid. Disse er heller ikke aktuelle for et videre studie på høyskole eller universitet.

Alternativet for mange av disse kunne vært tilrettelagt arbeid, for noen i en ordinær bedrift, men for noen i en kommune og for noen ville en opplærings- eller arbeidsplass i en vekst bedrift (f.eks. Modum ASVO eller Eiker Vekst) vært det beste tilbudet.

De senere årene har denne typen bedrifter opplevd at fylkeskommunen ikke prioriterer midler til lærekandidatplasser (de som krever mer oppfølging enn en ordinær lærling/lærekandidat) for denne gruppen. Heller ikke Nav ønsker eller mener det er deres oppgave å bruke tilretteleggingsressurser på denne gruppen mens de har krav på videregående opplæring.

Vekstbedriftene (som tilbyr VTA - Varig Tilrettelagt Arbeid) ønsker å gi et opplæringstilbud til denne gruppen gjennom lærekandidatplasser, men finner ikke å kunne gjøre dette innenfor dagens tilskuddsordninger. Videre ønsker de samme bedriftene å gi tilbud om tilrettelagt arbeid til de som etter fullført opplæring fortsatt ikke har muligheter for en jobb i en ordinær bedrift.

Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) peker i rapport 14/2012 på at det i dag er en forholdsvis stor underdekning i forhold til behovet (3.000 – 4.000 plasser på landsbasis) for tilrettelagt arbeid, samt at de fleste aktører forventer et betydelig (20-50%) økt behov for slike arbeidsplasser de kommende årene. De seneste årene har veksten i antall VTA plasser vært ubetydelig.

Med bakgrunn i dette mener jeg det er naturlig å spørre seg om vi som samfunn har glemt denne gruppens behov for å bidra i samfunnet med den arbeidsevnen disse har. Er ikke arbeid viktig også for denne gruppen?

Gruppen utgjør en stor arbeidskraft ressurs, og de som i dag er i arbeid gir et betydelig bidrag til verdiskapningen i samfunnet. Arbeid gir, i tillegg til muligheten til å bidra, også de fleste økt livskvalitet og økt levestandard gjennom at de får inntekt.

Jeg ønsker derfor å sette fokus på denne gruppens behov for opplæring og arbeid.

Øvre Eiker Arbeiderparti har i vårt program sagt at «arbeidslivet skal ha plass for alle» samt at vi vil «legge til rette slik at også de som ikke kan forsvare ordinære tilsettingsforhold gis tilbud om arbeid».

Regjeringen (Høyre og FrP) synes å ville gjøre situasjonen for de som sliter mest i arbeidsmarkedet enda vanskeligere – anbudsutsatt tiltak for gruppen – og foreslår nå å overføre ansvaret for VTA til kommunene. Det synes som om regjeringspartiene ikke ser betydningen for denne gruppen av å være i arbeid og bidra til fellesskapet.

Øvre Eiker Arbeiderparti mener sysselsettingspolitikken fortsatt må være et nasjonalt ansvar, og at også denne gruppen må være omfattet av denne politikken.

Sverre Pedersen
kandidat kommunestyret
Øvre Eiker Arbeiderparti