Drukningsstatistikk fra Redningsselskapet (2017-) og Norsk Folkehjelp (2009-16) viser at 34 personer har omkommet etter å ha gått gjennom isen i perioden 2009 - 2018.

– Når sola står høyere på himmelen og været blir mildere, går dette utover strukturen i isen. Smeltevann fører også til at isen mister volum fra undersiden. Dette gjør isen svakere og mer uforutsigbar. Er du usikker på om isen holder, bør du holde du deg på land, råder Matt Skuse, som er fagansvarlig i Redningsselskapet.

– Det kan være frustrerende når vannet verken kan brukes med skøyter, ski eller båt. Men vær litt tålmodig, så er snart båtsesongen her igjen, sier Skuse, som har følgende isråd:

Redningsselskapets isråd
1. Vær forberedt på kuldesjokk
• Et uventet fall i kaldt vann oppleves helt forskjellig fra planlagt isbading. Kroppen utsettes for et kuldesjokk som gir høyere puls, økt blodtrykk og rask, overfladisk pust.

• Kuldesjokket etterfølges av utmattelse og lammelse (problemer med å svømme), hypotermi (når kjernetemperaturen i kroppen faller under 35 grader) og til slutt hjertestans. Denne prosessen kan ta opp mot en time, også i isvann. Det betyr at du har tid til å redde deg selv når du har kommet over kuldesjokket.

• Faller du i vannet er det viktig å ikke få panikk. Behold roen og pust dypt og rolig. Se, føl og tenk. Lag en plan og utfør den. Jo bedre utstyrt du er, jo bedre sjanser har du. Men det viktigste verktøyet er et kaldt hode.

2. Barn og is
• Islagte vann, dammer og elver er som magneter på barn. Er det is i nærheten, kan du være sikker på at de finner den.

• Gjør deg kjent med områdene der barna ferdes – er det noen steder med vann og is?

• Snakk med barna, og fortell hvilke regler som gjelder nær isen. Vis dem hvorfor isen kan være farlig, for eksempel ved å la dem kjenne med hånden hvor kald isen og vannet under er, hvor glatt den er og at det vil være vanskelig å komme seg opp uten hjelp om de faller gjennom.

• La barna øve med ispigger og kasteliner.

• Barn som ikke kan svømme bør ha redningsvest på isen.

Ispigger rundt nakken gjør deg i stand til å redde deg selv om du skulle gå gjennom isen.

3. Sport på isen
• For å få mest ut av en ski- eller skøytetur på isen, må du lære deg å vurdere risiko. Du må ha de riktige verktøyene og lære å bruke dem.

• Ta et kurs og bli med erfarne grupper på isen, da lærer du fortere. Det finnes også turskøytegrupper som du kan følge i sosiale medier.

• Behold respekt for isen. Du er ansvarlig for egen sikkerhet selv om du er erfaren. Erfaring er som en hjelm. Det hjelper ikke å ha den, om du ikke bruker den.

• Nyttige nettsider: iskart.no og varsom.no/isskolen.

4. Utstyr på isen
• Ispigger. Heng dem lett tilgjengelig rundt halsen.

• Kasteline festet utenpå sekken. Kastelina fungerer som en forlenget arm når du skal redde noen opp av isen. Kan også brukes om du selv faller gjennom isen når det er andre i nærheten.

• Mobiltelefon i vanntett pose.

• Et skift med sokker og ullundertøy i en vanntett pose i sekken.

• Isstav, isbor eller isskrue til å sjekke hvor tykk isen er.

5. Redning på isen
• Få kroppen i en vannrett posisjon før du forsøker å dra deg opp på isen igjen.

• Se etter ting å ta tak i om du ikke har ispigger. Steiner eller isklumper kan gi deg et lite tak.

• Dra deg opp mot den retningen du kom fra. Der vet du at isen er trygg.

• Har noen andre falt gjennom isen. Bruk en «forlenget arm» for å få vedkommende opp, slik at du ikke faller uti selv. Det kan være en?kasteline, en livbøye, en skistav eller det du måtte ha tilgjengelig. Ring etter hjelp om du ikke er i stand til å hjelpe.

• Få varmen i den som har gått gjennom isen så fort som mulig.



Ispigger - et enkelt redskap som kan redde livet ditt.