Konsesjonsloven er samfunnets verktøy for å sikre at landbrukseiendommer blir eid av aktive bønder i hele fylket vårt og brukt til matproduksjon. Ved å uthule loven gjør regjeringa det enda vanskeligere for ungdom å få kjøpt landbrukseiendom, men mye lettere for dem som vil plassere penger i jord uten å produsere mat.

Konsesjonsloven sørger for at eierskapet til landbrukseiendommer er spredt på mange hender, og at det skal være mulig for vanlige folk å kjøpe en gård og drive skogbruk og matproduksjon på den. I regjeringas forslag heves arealgrensene for konsesjonsplikt. Forslaget vil innebære at nærmere 60 prosent av landbrukseiendommene vil bli unntatt fra konsesjonsloven.

Mer jord på færre hender
Regjeringa foreslår også unntak fra konsesjonsloven for kjøp av tilleggsjord og -skog der eiendommene grenser til hverandre.

Dette er et forslag som vil favorisere store eiendommer og gi lite rasjonelle løsninger. Det er også et unødvendig forslag, all den tid kjøp og salg av jord som gir rasjonelle og gode driftsmessige løsninger alltid vil få konsesjon i det gjeldende lovverket.

I tillegg ønsker regjeringa å skille mellom jord og skog i regelverket, og unnta reine skogeiendommer fra priskontrollen. Dette vil gi ei uheldig prisutvikling på skog, og over tid vil det ikke være mulig å hindre at dette smitter over på andre landbrukseiendommer som ikke regnes som «ren skogeiendom».

Svekker driftsgrunnlaget
Gården trenger både innmark og utmark. Svært ofte er det de samla innmarks- og utmarksressursene som gir grunnlag for næringsvirksomhet og bosetting på en gård. Å skille regelverket for jord og skog vil bidra til å splitte opp eiendommene.

Gjennomføring av forslaget vil bidra til at mer jordbruksareal går ut av drift i områder med små gårder. Dette har sammenheng med at det vil være mer innbringende å selge en utmarkseiendom til jakt-, fiske- og fritidsformål uten priskontroll, enn det er å selge eiendommen med jordbruksareal og priskontroll.

Endringer ingen vil ha
Helt siden regjeringa kom til makta, har de fremma ulike forslag om endringer i konsesjonsloven. Etter to omfattende høringsrunder der regjeringa har møtt massiv motstand mot sine forslag til endringer, velger regjeringa nå å legge fram forslag til endringer som svært få støtter.

Dette bærer preg av nok en ideologisk omkamp, der det blir viktigere å sikre eierskap for andre grupper enn de som lever av jord- og skogbruk, enn å sikre eierskap for de mange. Regjeringa lytter verken til kommunene som forvalter lovverket i det daglige eller til Stortinget som vil øke den norske matproduksjonen.

Jeg er glad for at regjeringa har valgt å lytte til Norges Bondelag og andre som har advart mot å fjerne konsesjonsplikta ved salg av eiendommer som har vært leid bort eller forpakta bort i 5 år.

Stortinget vedtar neste uke jordbruksmeldinga, der flertallet går inn for et hovedmål om å øke den norske matproduksjonen basert på norske ressurser. Samtidig foreslår altså regjeringa å svekke bondens tilgang til å eie matjord. Regjeringa prioriterer kortsiktig pengeplassering høyere enn langsiktig matproduksjon. Det bør uroe langt flere enn Norges Bondelag.

Fylkesleder Egil Chr. Hoen
Buskerud Bondelag