- Jeg bor ved Risøra og ser doppene hver dag. Dette er de tømmerstokkene som står oppreist bortover stranden. Tidligere var doppene knyttet sammen med lenser (tømmerstokker) som fløt i elva. Slik ble tømmeret ført nedover elva, forteller Lynn.

Doppene er blitt ganske råtne og preget av tidens tann og for to år siden ble tre av dem tatt av flommen. Så nå var det bare tre igjen og Lynn F. Johansen har mast til «alle» om at de måtte bevares. Hun mener de er historiske minnesmerker som symboliserer tømmerfløtingen, sagbrukene og cellulosefabrikkene som tidligere var knyttet til Eiker.

- Jeg håper at de kan settes opp på nytt og vise hva Eiker engang var og disse praktfulle «statuene» kan brukes i markedsføringen av Øvre Eiker. I disse dager blir alt søppelet og de falleferdige bygningene ryddet opp på Risøra. Tenk hvor flott Risøra kan bli, ført tilbake til sin storhetstid, sier hun.

- Rett før vinteren så jeg en av de tre siste doppene lå og fløt i elva. Jeg løp ned og klarte og bakste den i land. Den var blytung av vann og gummistøvlene mine ble også fylt med vann. Mannen min hjalp meg å få rullet den i sikkerhet og stor var spenningen da snøen var smeltet og vi fikk se hvordan det var gått med den, forteller Lynn.

Den var ganske råtten og fremdeles tung og våt. Etter noen uker med fint vær og sol, tørket den opp og tiden var inne til å få den i hus.

- Ja, jeg ville ha den i glasshytta og vie «hele verden» historien om doppene på Risøra. Men vi klarte ikke å løfte den, så forrige fredag spurte jeg Gustav Braathen på campingplassen om han kunne hjelpe meg med kanskje en traktor, sier Lynn.

Gustav var ikke vond å be: - Ja, det går bra. Men må du ha den før helja, var svaret. Lynn forteller: Jeg sa jo at det ikke hastet, men at nå var den fin og tørr. På lørdag sto jeg i glasshytten og inn kommer Gustav. - Nå står den utenfor. Hvor vil du ha den, spurte han." Og der sto bilen hans med tilhenger og opp i den doppen. Jeg holdt virkelig på å gråte av glede. Et kvarter senere hadde Gustav kjørt hjem med doppen, kappet den av nederst og kappet en av de store jernboltene med en sirkelsag og sto utenfor glasshytta med en tralle. Første bil som kom forbi ble stoppet og sjåføren satt til å trille. Og utrolig nok klarte de å få doppen inn og satt på plass.

Så nå står den der sammen med bilder og tekst som forteller historien.



Doppene på Risøra minner om en svunnet tid og er ifølge Lynn F. Johansen en viktig del av Eikers historie.