Sommertid er den perioden av året hvor klokkene stilles en time fram sammenlignet med resten av året. Sommertid ble opprinnelig innført i en rekke land i Europa under første verdenskrig.

Hensikten var å utnytte dagslyset bedre i den perioden av døgnet man normalt er våken. Én lys time ekstra om kvelden ville blant annet spare energi til oppvarming og belysning. Norge har hatt sommertid hvert år siden 1980. For land i EU/EØS-sonen starter sommertiden kl. 02.00 siste søndag i mars og slutter kl. 03.00 siste søndag i oktober.

Stille klokken fram eller tilbake?
Mange husker ikke om klokken skal stilles fram eller tilbake ved overgang til og fra sommertid. En huskeregel er denne: Ta utgangspunkt i at du ser fram til sommerferien, og at du dermed stiller klokken fram på våren. Om høsten lengter du tilbake til sommerferien og stiller dermed klokken tilbake.

De aller fleste nøyer seg med å stille klokken i løpet av søndagen, men vil du holde klokken nøyaktig oppdatert stilles klokken fram en time, fra klokken 02.00 til 03.00 natt til søndag 27. mars.

Normaltid og koordinert universaltid (UTC)
I loven er det bestemt at normaltiden i Norge er én time foran koordinert universaltid (UTC), som er verdens «offisielle tid». UTC er ikke basert på én bestemt klokke, men regnes ut som et gjennomsnitt av ca. 450 atomklokker i rundt 70 laboratorier.

Justervesenets nasjonale laboratorium har fire atomklokker og deltar i det internasjonale systemet for å bestemme verdens tid. Laboratoriet leverer sine klokkemålinger regelmessig hvert femte døgn til «hovedtidssentralen» ved BIPM, det internasjonale byrået for mål og vekt i Paris, og mottar månedlige rapporter om avviket mellom Justervesenets atomklokker og UTC. I februar lå «norsk tid» fra Justervesenets klokker ca. 40 milliarddels sekund foran UTC.

Atomklokker og bruk av presis tid
Moderne tidsmåling baserer seg på veldefinerte svingninger i atomer. Den offisielle definisjonen av sekundet er det tidsintervallet som tilsvarer 9.192.631.770 svingninger av mikrobølgestrålingen til en såkalt hyperfin overgang i cesium-atomet (Cs).

De beste kommersielle atomklokker vil ha en feil som tilsvarer ett milliarddels sekund per døgn eller ett sekund på 3.000.000 år. En slik presisjon kan virke unødvendig i dagliglivet, men i virkeligheten er samfunnet i stor grad avhengig av presis tid og stabile atomklokker for formål som GPS-navigasjon og synkronisering av høyhastighets datanettverk.