Skal et lånemarked fungere bra, må det også være plenty av långivere og låntakere som ønsker å «handle» samtidig. Ingen har vel et brennende ønske om å betale renter, men å ta opp lån gjør det mulig å bruke penger i dag ved å spre betalingen over fremtidige lønninger. Det er praktisk å kunne kjøpe hus før vi har spart opp hele beløpet, noe de færreste er i stand til når de stifter familie.

Kort og ufullstendig om reale renter
Prisstigning reduserer kjøpekraften over tid. Hvis du sier ja til å låne naboen en slump i ett år, ville du ønske å bli kompensert for at du ikke kan kjøpe like mye for pengene du får igjen når året har gått.

Du vil ha renter som i hvert fall dekker prisstigningen – og må ta risikoen for at denne blir høyere enn du hadde trodd på forhånd. Renta du sitter igjen med når du trekker fra inflasjon er realrenta. Forutsigbarheten blir mindre hvis lånet har lang løpetid og fast rente – det er vanskelig å spå framtidig inflasjon.

En annen faktor som påvirker naboens kostnad er muligheten til å trekke fra rentene på inntektsskatten. Tar du hensyn til dette får du realrente etter skatt. Hvis det skal lønne seg å spare penger fremfor å betale ned gjeld bør realrente etter skatt for innskuddet være høyere enn tilsvarende for lånet, noe som ikke er normalt. Negativ realrente etter skatt kan forekomme i perioder, noe som indikerer at lånet i akkurat denne perioden er lønnsomt for låntaker.

Tidenes rentefall
Når vi grubler på om vi har råd til å ta opp boliglån benytter vi renta oppgitt av bankene, og den har vært lavere enn noen gang de siste årene. Den skyhøye prisstigningen fra 70-tallet har falt jevnt og trutt. Dette har sammen med økt sparing og fall i produktivitetsvekst bidratt til stadig lavere renter de siste 30 år.

Finanskrisa gjorde at Norges Bank sendte renta brått ned for å sette fart på økonomien. De lave rentene de siste årene har vært med på å by opp boligprisene og øke gjelda vår. Vi har dobbelt så mye gjeld som for 20 år siden, og mer i forhold til inntekten. Økningen gjelder ikke bare lån med pant i bolig, det har vært en rekordhøy økning også i forbrukslån, noe som forsterker Finanstilsynets og Norges Banks hodepine.

Nå går det oppover – eller utfor?
I september 2018 satte Norges Bank opp styringsrenta for første gang på 7 år. Hvorfor? Fordi det går bedre i Norge etter smellen fra oljeprisfallet i 2014. Norges Bank mener økonomien må kjøles gradvis for å dempe faren for sterk økning i gjeld, boligpriser, lønninger og priser framover i tid. Det er høyst sannsynlig at renta settes opp i 2019 også.

Hvordan vil renteøkningen påvirke oss? 25 prosent av gjelda er i husholdninger som aldri har fått en renteøkning før nå. Høyere gjeld enn tidligere gjør at en renteøkning slår kraftigere inn i husholdningsbudsjettet. I følge Finanstilsynet har 10 prosent av husholdningene nå gjeld over fem ganger inntekt etter skatt, og samtidig en tredjedel av all gjeld. I 2018 lånte vi i snitt 3,3 ganger inntekten og opp til 64 prosent av boligens verdi. Ikke uventet har yngre boligkjøpere i snitt høyere gjeld i forhold til inntekt og boligens verdi.

Boliglånsrenta var rundt 6 prosent i 2000. Si at vi antar dagens rente øker til 4 prosent litt fram i tid, og at et standard annuitetslån i dag har økt til fem millioner mot tre millioner i år 2000.

Selv om renta er mye lavere nå, vil dagens langt høyere lån gi en betydelig økning i månedlig terminbeløp etter skatt. Første terminbeløp justert for skattefradrag vil øke med nesten en tredjedel i måneden, nesten 5.000 kroner. Det svir. Dette vil påvirke kjøpekraften negativt, konsumet kan falle, og dermed på sikt påvirke næringslivet og gi økt arbeidsledighet.

Norges Bank har derfor understreket at de vil gå varsomt frem. I dagens økonomiske klima vil jeg tro de aller fleste vil komme greit unna en moderat renteøkning, men noen vil nok måtte stramme inn kraftig.

VG siterte betalingsselskapet Klarna den 26. februar, som melder at hver tredje nordmann over 18 år er blakk når neste lønning kommer på kontoen. I følge selskapet er nordmenn først ute med å skjære ned på utgiftene til shopping, mens fest og moro er det som droppes sist. For de som ser hele den blanke kistebunnen stadig vekk kan det i hvert fall være greit å unngå å dra på seg lån ut over evne, reale renter eller ikke.

NB! Kronikken er skrevet før rentemøte i Norges Bank, 21/3-19.

Frode Lindbeck
controller risiko i
Sparebanken Øst.