|
STATSBUDSJETTET: Kommuneøkonomien
Av Redaksjonen, 06.10.06
Det blir vekst i frie inntekter fra 2006-2007. Fra 2006-2007 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,8 prosent (RNB-nivå). Regnet fra anslag på regnskap i 2006 er veksten 2,9 prosent.
Kommunene i Buskerud anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,7 prosent (RNB-nivå). Regnet ut fra anslag på regnskap blir veksten 2,7 prosent. Prisveksten i 2007 anslås til 3,5 prosent.
I Buskerud har seks av 21 kommuner lik eller høyere prosentvis vekst enn landsgjennomsnittet.
Ringerike kommune har høyest vekst fra 2006 til 2007 med 5,5 prosent. Gol kommune har lavest vekst med 1,6 prosent.
Forklaringen på at Ringerike har en vekst som er noe høyere enn gjennomsnittet i landet er at de tjener noe på endringer i kriteriedata og nedtrapping av overgangsordningen for momskompensasjon. Lav vekst for Gol kommune skyldes i hovedsak endringer i selskapsskatten.
Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov
Sett under ett hadde kommunene i Buskerud i 2005 utgiftskorrigerte frie inntekter på 97 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Buskerud hadde 11 av 21 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere enn landsgjennomsnittet.
Finansielle indikatorer
Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier derfor noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. I følge TBU bør netto driftsresultat over tid ligge på minst 3 prosent av driftsinntektene. Kommunene i Buskerud hadde i 2005 et netto driftsresultat på 2,3 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 3,5 prosent.
Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Pensjonsforpliktelser er ikke inkludert i tallene for 2005. Dette gjør at netto lånegjeld for 2005 vanskelig lar seg sammenligne med tallene for 2002 (brudd i tidsserien), men vil være sammenlignbar med andre årganger. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Buskerud hadde i gjennomsnitt 14 712 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2005. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 24 654 kroner.
« Tilbake
|
|
MENINGSMÅLING
 |
Hvilke forhåpninger har du for det nye året?
Svar til nå: 252 Bedre enn i 2020: 34.52%
Dårligere nn i 2020: 9.13%
Elendig: 15.48%
Koronafri: 11.51%
Langt bedre: 3.97%
Som i 2020: 25.40%
|
|