I dag gikk startskuddet for en kampanje som skal bevisstgjøre innbyggerne i Eiker-bygdene og hva de kan og ikke kan kaste i do. Det å kaste alt mulig i do er nemlig lengt mer utbredt enn vi liker å tro.

Så mange som hver fjerde innbygger vet ikke hva som er greit å kaste i do eller ikke. Og det er nesten ikke grenser for hva operatørene i vann- og avløp finner. Men det verste er at matavfall gir grobunn for rottebestanden i kloakksystemet vårt.

Dette kaster vi
Spørreundersøkelsen, som er utført av InFact Norge 10. og 11. august i år, viser at det kastes det utroligste i «dass». Her finner vi matrester, snus, stekefett, matfett, våtservietter, bomullsdotter, Q-tips, tamponger, kondomer og bleier, for å nevne det viktigste.

Undersøkelsen gjelder hele Drammensregionen som er med i Godt Vann-samarbeidet. Dessverre skiller Eiker-bygdene seg ut som en av «verstingene» i dårlige vaner da vi troner på toppen på flere kategorier enn våre naboer.

Eksempelvis sier 30,9 prosent i Nedre Eiker at de kaster matrester i do. Dette gir grunnlag for økt rottebestand og spesielt i Mjøndalen forekommer de hyppigere enn de ansatte i kommunens vann- og avløpsetat liker.

Folk i Nedre Eiker kaster også matfett og stekefett i do i tillegg at 12,8 prosent sier de kaster kondomer i doskåla.

I Øvre Eiker er det hele 22,4 prosent som sier de kaster snus i do. Det kan virke ubetydelig med tanke på størrelsen, men det blir mengder med spesialavfall av dette også. I tillegg kaster jentene i Øvre Eiker tamponger og bleier i do - og det siste er ganske oppsiktsvekkende. De ber med andre ord om tilstoppede rør ut fra boligen sin i tillegg til at dette skaper problemer i ledningsnettet og i pumpene.

Mye å spare
Vann og avløp er et eget budsjettområde i kommunene og drives etter selvkostprinsippet. Det betyr at det er mange 100.000 å spare på bedre do-vaner bare i Eiker-bygdene.

Under dagens aksjonsmarkering var derfor både ordfører Ann Sire Fjerdingstad og Bent Inge Bye med. Ut i fra undersøkelsen, mener de eikværinger generelt har mye å spare på å skjerpe seg.

Ifølge vann og avløp, bruker de mye tid og penger på å holde ledningsnettet åpent for fremmedelementer og ikke minst reparere alle pumpene. I gjennomsnitt må to pumper repareres hver uke - ofte til en prislapp på mellom 10.000 og 40.000 kroner - bare i Nedre Eiker. Dette er penger som legges på regningen til alle innbyggerne.

Ikke lovlig
Matkvern i kjøkkenavløpet er stadig mer populært og kan kjøpes over disk en rekke steder. Men det er faktisk ikke lovlig å bruke i vårt område. For at slike kverner skal kunne brukes, må ledningsnettet være bygget for dette, og det er ikke tilfelle her.

Det er likevel fett som er det største problemet, og avløpene må spyles og tømmes for fett langt oftere enn vi liker å tro. Bruk hue og kast fett i restavfallet, sier de som daglig jobber med dette.

Våtservietter er også en av verstingene i avløpene. De tetter til pumpene og ødelegger for tusenvis av kroner. Det hjelper ikke at enkelte fabrikanter har trykket på pakningene at de kan kastes i do.

I Nedre Eiker anslår de at de henter ut nærmere syv tonn med avfall fra avløpsledningene hvert år. Dette må leveres som spesialavfall og det koster mye penger. I Øvre Eiker er det anslagsvis mellom tre og fire tonn årlig.

Skal være synlig
Går du over torget i Mjøndalen vil du bli minnet på kampanjen om do-vett. Her og andre steder, finner du nemlig kumlokk med bilde av en grisk rotte og med påskriften Bæsj, tiss og dopapir er det eneste…

I tillegg til kumlokkene skal det henges opp plakater på offentlige toalett og andre steder for å minne oss på hva som er greit og ikke greit å kaste i do.

Kommunene håper at avgiftene til vann og kloakk kan bli lavere på denne måten og at de kan bruke kreftene til å utbedre et allerede anstrengt ledningsnett.



Kun bæsj, tiss og dopapir skal i avløpet. Det sier disse klart i fra. Fra venstre ser vi Bjørn Mile, Svein Krøvel-Velle, Kai Hatle Bakk, Jack Harald Johansen, Ann Sire Fjerdingstad, Kim Karlsen og Bent Inge Bye.