Sportsforhandlerne gnir seg nok i hendene med tanke på regnskapets bunnlinje. Men det er forhåpentligvis fler enn dem som tenker at friluftslivet er bra for bunnlinjen. Vi tenker først og fremst på kommunene og helseforetakene.

Teknisk sjef i kommunen tenker kanskje mest på årets budsjett for brøyting og skiløyper, og legevaktledelsen bekymrer seg mest for benbrudd. Men betydningen av den store bunnlinjen i regnskapet er noe som for alvor burde bekymre. De virkelige utgiftene i det store regnskapet er å holde kroniske sykdommer i sjakk, sykdommer som i stor grad kan reduseres eller unngås ved en mer aktiv hverdag.

Det finnes mer enn nok forskning som vise hvilken gevinst friluftsliv og fysisk aktivitet har for helsen. Buskeruds fremtid er avhengig av mennesker som har overskudd til å utvikle lokalsamfunn, næringsliv og fritidsaktiviteter. Det er her friluftslivet og samfunnsutviklingen henger sammen.

Bruk av spillemidler
Nasjonalt råd for fysisk aktivitet går i disse dager ut og anbefaler økt satsing på de aktiviteter som befolkningen ønsker å drive, og en av de mest foretrukne aktivitetene er det nære og enkle friluftslivet. Spillemidlene ble behørig diskutert i media tirsdag 18. januar, og det er et av flere virkemidler. Men, det er flere måter å imøtekommes befolkningens ønsker.

Tilgjengelighet til trivelige og motiverende omgivelser for en spaser-, sykkel- eller skitur for alle aldersgrupper er kanskje innlysende, men ikke alltid like langt fremme i bevisstheten når vi planlegger. Prioriterer vi først menneskelig ferdsel og deretter fremkommelighet for næringsliv og transport, eller gjør vi det motsatte?

Turmuligheter for alle
God brøyting på vinterstid er viktig for trafikksikkerheten, men god tilrettelegging for fysisk aktivitet på vinterstid er god kommuneøkonomi. I det store helsebudsjettet er skiløyper og tilrettelagte skibakker småpenger. Det ikke er alle som kan eller vil gå på ski, så tilrettelegging av turveier og stier for de som ønsker å gå eller ri er like viktig. Dessuten trenger innbyggerne å få vite hvor det er bra å gå. Merking og offentliggjøring av turmuligheter hele året er en nødvendighet for å få med flere enn de gamle turtraverne.

Sosialt friluftsliv
For selv om tilrettelegging er en forutsetning, er det fortsatt en utfordring å få med dem som virkelig trenger det. Og da er vi inne på det sosiale friluftslivet. Det er trivelig å dele turen og naturen med noen. Mesteparten av friluftslivet driver vi på egenhånd, eller sammen med noen vi kjenner. Men de som ikke er vokst opp med turopplevelser trenger kanskje litt hjelp på veien ut.

Buskerud fylkeskommune er opptatt av befolkningens helse, men intensjoner om god helse i Buskerud avhenger av godt samarbeid med frivillige organisasjoner. Og her pågår det mye godt arbeid innen friluftslivet i Buskerud. Drammen og Oplands Turistforening har i sin aktivitet fokus på å nå flere innbyggere.

En viktig del av dette arbeidet er opplæring av turledere som tradisjonelt sett ikke er i den medlemsmassen. Og dette arbeidet har de lykke med. Turgruppene i Eiker-bygdene har fått fotfeste med rolige turer i nærmiljøet, med plass for de som ikke har vært så aktive tidligere. Det koster litt ekstra for en frivillig organisasjon å utvikle slike tiltak, men dette er småpenger i det store helseregnskapet. Og dette er viktige områder å bidra på innen samfunnsutviklingen.

Bedriftsøkonomiske prinsipper er enkle, investering og langsiktig gevinst hører sammen. Dette gjelder også i det å investere i å bevare god helse.

Faktaboks:
Buskerud fylkeskommune vedtok «Strategi for folkehelse i Buskerud» i juni 2010 og er:
• Pådriver i helsefremmende arbeid.
• Part i videreutvikling av helsefremmende arbeid.
• Har gjensidige samarbeidsavtaler med flere friluftsorganisasjoner.


Anne Line Berglia
rådgiver utviklingsavdelingen,
Buskerud fylkeskommune