Ulf Vidar Grønlis A-Ford Tudor ble første gang registrert i 1930. Den er ikke spesielt sjelden, men ble laget som en enkel og folkelig bil som folk flest hadde råd til å kjøre.

---

Da bilen kom til Hokksund og Ulf Vidar Grønli overtok den i 1997 var bilen på det nærmeste et vrak. Han hadde imidlertid et røykekuttprosjekt gående og restaureringen av bilen ble en del av dette. Grønli er slett ingen mekaniker, han er bedriftselektriker av profesjon, men under dette prosjektet har han vært både mekaniker, biloppretter, møbeltapetserer og til en viss grad også billakkerer, selv om sluttlakkeringen ble utført av en annen.

Han overtok bilen med en påmontert uoriginal hytte av stål, men en original hytte fulgte med. Bilen var ellers full av rust, helt ned på selve rammen og en masse nøtteskall tydet på at den hadde tjenestegjort som vinterlager for en ekornfamilie.

Bygd opp bit for bit
Bilen ble demontert og bygd opp igjen bit for bit. Bakskjermene hadde han spesielt mye arbeid med, de måtte han lage på nytt ut av det som var igjen. Nye bakskjermer var vanskelige å få tak i.

Rammen måtte han både sandblåse og rette litt opp, den hadde blitt litt bøyd. Grønli har gått over bilen ned til minste detalj. Motoren har han overhalt fullstendig med nye boringer og nye stempel. Foringen til kamakselen måtte han bruke all sin kløkt på å få skiftet ut. For å få gjort det var det nødvendig å borre ut den gamle fra blokken og til det krevdes utstyr som ikke fantes.

- Jeg laget utstyr til dette selv, forteller han. Han hadde snakket med en verktøymaker og hadde funnet ut hvordan det skulle gjøres og etter mye strev hadde han også fått det til.

- Men jeg tror ikke jeg vil ta det på meg igjen, sier han med et smil. Videre har han overhalt dynamoen. I stedet for å bestille ny fra Amerika demonterte han den gamle og laget nye viklinger på den så den ble som ny.

Han har også overhalt setene i bilen som var totalt nedslitt. De ble tatt fra hverandre bit for bit, treverket ble reparert, nye fjærer satt inn og til slutt ble de forsynt med nytt trekk. Innvendig i bilen måtte han også skifte ut en del av treverket som var råttent og trekke om på nytt. Til slutt ble bilen grunnet, sparklet og lakkert i den grønnfargen som Grønli mener må være den originale fargen. Da han kjøpte den var den rød, men i papirene som fulgte med er grønn oppgitt som farge.

Restaureringsprosjektet tok fem fulle år der Grønli brukte absolutt all sin fritid på å stelle med bilen.

I dag er bilen flittig i bruk og han er ofte på turer med den og drar gjerne med veteranklubben på treff. Siden den var ferdig restaurert og registrert i 2002, har han faktisk kjørt 28.000 km med den.

Studentbil i 1972
Før Grønli overtok bilen i 1997 var den i en kort periode hos en annen Hokksund-mann. Ronald Andreassen kjøpte nemlig bilen i 1995 av Truls Bastiansen fra Oslo.

- Jeg kjøpte den mens jeg var student, forteller Bastiansen som godt husker A-Forden han en gang eide.

- Forden kjøpte jeg i november 1972 for 4.800 kroner «ferdig nysynet (registret), med to nye dæk, nytt batteri og repareret stigtrinn». Den fikk registreringsnummer CU 39170 og hadde chassisnummer 2842835, forteller han. Bilen ble flittig brukt i studietiden, både i Danmark og Norge. På den tiden var A-Forden enda populær og dominerte gatebildet både her i landet og i Danmark.

Noen fakta om bilen:
Modell: A Tudor standard.
Årsmodell: 1930
Motor: L-head 4-sylindret bensin 40 HK, 3,5 liter (200,5 in3).
Kompresjon: 4.22:1.
Plassering av motor: foran.
Antall ventiler: 8 (2 for hver sylinder).
Mekaniske ventilløftere.
Vekt: 1077.3 kg
Pris ny: $500.
Mekaniske trommelbremser på alle fire hjul.
Gir: 3-trinns.
Elektrisk starter.
Totalt produserte eksemplarer av A Ford fra 1927-1931: 4.320.446.
Totalt solgte A Ford Tudor i 1930: 376.271.
Pris i Norge i 1930: 3.300 kroner.



Ulf Vidar Grønli overtok A-Forden for 11 år siden. Da var den et vrak. I fem år brukte han all tilgjengelig fritid og alle sine ressurser på å restaurere den og få den på bena. I dag ser den svært så ny og fin ut.



Slik så bilen ut høsten 1972 da Truls Bastiansen, som ung medisinerstudent kjøpte bilen i København.



Etter at bilen var ferdig restaurert har han brukt den på mange ferieturer og på veteranbiltreff på ulike steder. Her er han utenfor Fleischers hotell på Voss.



Denne hytta hadde Bastiansen skaffet, men aldri fått montert. Grønli fjernet den gamle stålhytta og monterte denne i stedet.