Som tidligere omtalt på Eikernytt.no jobbes det nå med å avle fram laks som på naturlig vis tåler gyrodactylus salaris. Som det ble understreket på møtet, er dette altså ikke snakk om å genmanipulere fisken, men velge ut stammer som allerede er mer eller mindre resistente mot parasitten.

Tre grupper fisk
Det jobbes nå med del to i forskningsprosjektet. Her skal tre kategorier fisk avles videre, alt fra de som tåler gyrosmitten meget godt til de mindre resistente. Men daglig leder Øyvind Fladaas på kultiveringsanlegget og Stig Berg i Østsiden Jeger og Fiskerforening har møtt på store problemer i dette arbeidet. Blant annet dør en mengde av forsøksfisken som følge av soppinfeksjoner.

Det har også vist seg problematisk å få fisken kjønnsmoden slik at den kan strykes i avlen av neste generasjon forsøksfisk. Fisken er derfor flyttet fra oppdrettsanlegget på toppen av Lauvtjernveien til bur i selve Drammenselva. Det har også vist seg å være spesielle utfordringer med avl av laks som kun har gått i ferskvann og ikke fått sin naturlige vandring til havet og tilbake igjen.

Blitt gentestet
Et stort utvalg av laksen som er med i forsøket i regi av Hellefoss - Åmot Kultiveringsanlegg og Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås, er nå gentestet. Disse testene har påvist en arvelig sammenheng der flere gen sørger for at laksen blir mer resistent mot gyrosmitten. Ifølge professor Ragnar Salte ved UMB skal et uavhengig institutt nå forske videre for å finne ut nøyaktig hvilke gener som styrket laksens immunforsvar mot parasitten.

Trenger penger
Direktoratet for naturforvaltning har bevilget 250.000 kroner til dette forskningsprosjektet inneværende år. I fjor var bevilgningen det dobbelte. Nå fryktes det at tilskuddene skal bli gradvis mindre, noe som vil føre til større behov for «rike onkler» lokalt. Det ble da også diskutert på møtet hvordan prosjektet kunne finansieres i de kommende tre årene.

- Vi trenger halvannen million for å kunne bygge et oppdrettsanlegg nede ved elva, sa Stig Berg - en av dem som har jobbet mest med forsøket. Han og Øyvind Fladaas var helt enige om at dagens anlegg ikke er gode nok til slike forskningsprosjekt, men at de likevel greier å gjennomføre prosjektet på en forsvarlig måte takket være en enorm dugnadsinnsats.

På grunn av at anlegget nedenfor Elvehuset ikke har tilfredsstillende standard, er det nå tatt et initiativ til å se på muligheten for et nybygg her. Dette skal blant annet drøftes på et møte om få dager.