Det er så stille at man nesten ikke skulle tro det gikk an.
Stille i selv de største byene, med tusenvis av mennesker.
I byene som pleide å være fylt med høy latter og masse glede.
De byene er nå dekket av en tykk, kvelende stillhet.
Det er forferdelig. Men det er litt godt også.
Det er lys, blomster og hilsener på scenetrappen i Drammen.
Det er et hav av blomster i Oslo.
Det er lys, blomster og lapper i nesten hver eneste by i Norge.
Det er kjærlighet. Omtanke. Sorg.
Dette landet pleide å være så uskyldig. Så vakkert.
Det er det fortsatt, selv om ett menneske prøvde å ta det i fra oss.
Nesten hundre liv ble revet bort.
Nærmest hundre hjerter sluttet å slå.
På grunn av én mann.
En mann som kaller seg nasjonalist.
Han er ikke det.
Han har ikke fortjent å være norsk.

Å være norsk er en ære.
Jeg har aldri følt at dette har vært landet mitt inntil nå.
Fremmede mennesker har gitt meg klemmer.
De har tent på lyset mitt i fakkeltoget jeg var med i.
En fremmed lånte meg en lighter når jeg prøvde å tenne lysene som hadde blåst ut.
Alle nikker til hverandre. Smiler. Ikke et glad-smil.
Ingen er ordentlig glade her. Ikke nå.
Vi sørger.
 
Jeg vet ikke om jeg har mistet noen venner.
Jeg vet ikke om noen av dem er savnet.
Jeg bare vet at mange bekjente og venner av meg var på Utøya.
Jeg vet ikke om jeg noensinne vil se dem igjen.
Jeg vet ikke om noen av de jeg kjenner som har overlevd vil se sine venner igjen heller.
Alt jeg vet er at det ikke betyr noe.
Det betyr ikke noe om JEG ikke har mistet noen.
Norge, hele Norge, har mistet mange modige og sterke ungdommer.
Vi er alle sammen om dette.
Én mann kan ikke ta Norge ifra oss.
Men vi kan lett ta Norge ifra ham.
Jeg syntes ikke han skal dø for hva han har gjort.
Hvis han er menneskelig, vil han angre en dag.
Og når angeren treffer ham, da kommer han til å ønske at han var død.
Det er for enkelt, for snilt.
Han burde leve alene.
Isolert.
Leve med viten om at han er hatet av millioner, milliarder av mennesker over hele verden.
Han sier han prøvde å «redde» verden.
Han reddet ingen.
VI redder verden ved å stenge ham inne.
Verden er vakker.
Verden er ikke farlig.
Individer er.
 
Mine tanker går til de pårørende, og til de som overlevde.
Mine tanker går til de som er hardest rammet.
Til alle nordmenn.
Vi er alle nordmenn i denne tøffe tiden.
Vi lever i et nydelig land.
Vi lever i Norge.
VÅRT Norge.

Nora Dahl - 16 år
Mjøndalen