Rett før sommeren lanserte regjeringen innholdet i den nye reformen. Den inneholder tre deler, hvorav to i hovedsak er en videreføring av dagens politikk, men hvor man i større grad kjøper inn kapasitet fra private aktører når det er nødvendig. Disse delene har vi vært og er vi i Arbeiderpartiet for.

Den tredje delen – som skulle være utkvitteringen av Høies valgløfter om fritt behandlingsvalg - er i stedet blitt til et forslag om en ekstremt byråkratisk prosess. Det innebærer at du som pasient kan søke om å bli behandlet på et privat sykehus, men bare hvis du finner et privat sykehus som behandler til en lavere pris enn det som normalt finnes i Norge.

Det syns vi i Arbeiderpartiet er en dårlig ide. Det siste vi trenger er mer byråkrati i norsk helsetjeneste. Og vi er ikke alene i kritikken. Jeg kan ikke huske en sak som har møtt så sterk faglig begrunnet kritikk, fra så å si alle kanter.

Regjeringen foreslår at «fritt behandlingsvalg» først skal innføres innen rus og psykisk helse. Flere aktører påpeker at reformen regjeringen foreslår, egner seg best til såkalte enkle og avklarte tilstander, ikke til kompliserte og uavklarte lidelser. Legeforeningen skriver om dette at «rus og psykiatri er uegnet som første grupper ut.» Psykologforeningen skriver at forslaget kan «bremse ønsket tjenesteutvikling», «redusere kvalitet i tjenestene» og «vanskeliggjøre god samhandling».

Mange av aktørene som har uttalt seg, er også opptatt av hvor byråkratisk forslaget er utformet. Anne Beth Moslet i helsekoen.no var en av de mest ivrige forkjemperne for Høies forslag i valgkampen. Nå skriver hun at «Pasienten skal møte et sammensurium av «godkjenninger, «vurderinger» og til og med svarbrev fra offentlige etater og sykehus. Resultatet kan bare bli økt helsebyråkrati».

Statens Helsetilsyn er opptatt av det samme og frykter «økt byråkratisering» med fare for «uforsvarlige situasjoner der pasienter faller «imellom» de ulike aktørene» som vil delta i et nytt system». De fire regionale brukerutvalgene skriver at «det er fare for at befolkningen vil oppleve dette som en «byråkratisk forordning» som ikke bidrar til merverdi» og at «faren for dobbeltføringer og «rot i ventelister» synes betydelig».

Det som likevel kanskje er mest oppsiktsvekkende, er at en rekke av høringsinstansene påpeker at de ikke kan se at forslaget vil gi særlig økt pasientbehandling. Før valget lovte Høie at prisen for behandling skulle settes høyt nok til at ordningen ville bli brukt mye. I forslaget sitt gjør han det motsatte. Legeforeningen har kommentert dette, og «ser det ikke som sannsynlig at private aktører kan levere enkeltbehandlinger av høy kvalitet til en pris som ligger lavere enn den prisen som gis gjennom anbud på betydelig høyere volum. Vi vil anbefale at det gjøres en ny vurdering av realismen i slik prisfastsetting.»

Jeg vil oppfordre Høie til å legge forslaget tilbake i skuffen. Det er mer enn nok å rette på og forbedre ved norske sykehus. Vi trenger en helseminister som heller bruker energien sin på å få til kveldsåpne poliklinikker på sykehusene, større IKT-investeringer for en mer sømløs pasientbehandling, flere turnusplasser til leger, flere spesialsykepleiere og andre fagarbeidere, samt bedre organisering og pasientforløp.

Det er dette som reelt sett vil gjøre ting bedre for norske pasienter, ikke nye skrivebordsreformer.


Torgeir Micaelsen
helsepolitisk talsperson Arbeiderpartiet