Aldri har så mange mennesker brukt piller mot angst, depresjon og andre psykiske helseutfordringer. Mer enn 330.000 mennesker brukte antidepressiva i 2017, og de inntok mer enn 100 millioner piller.

– Dette er bokstavelig talt sinnssyke tall, sier informasjonsleder Anlov P. Mathiesen i organisasjonen Mental Helse.

– Eksplosjonen vi har sett på bruken av slike legemidler er ekstrem. Når vi vet at effekten av lykkepiller både er sterkt omdiskutert og i beste fall kortsiktig, så er dette en faglig og politisk tragedie, hevder han.

Alternativer til medisin
– Medisiner er nesten aldri det beste alternativet for mennesker med psykiske helseutfordringer. Det finnes selvsagt unntak og akutte situasjoner der medisiner er vesentlig. Men enkle og velprøvde metoder som aktivitet, kosthold, rutiner, samtaleterapi og planlegging er langt mer effektivt i et stort bilde. Dagens psykiske helsevern har sett seg aldeles blind på medisiner, hevder Mathiesen.

Ikke-eksisterende tilbud
– Svært mange mennesker med milde depresjoner kan få hjelp gjennom relativt enkle virkemidler. Om de derimot utelukkende settes på medisiner kan det forverre tilstanden. Mennesker som har behov for reell behandling og terapi kan i bli langt sykere av lykkepiller enn de ville blitt med reell hjelp. I ytterste konsekvens kan dette føre til innleggelser og selvmord, sier han.

Mental Helse mener at alternative former for hjelp og behandling knapt eksisterer i dag.

– Utfordringen i dag er at det offentlige har svært lite å tilby. Nettopp derfor ender vi med å skrive ut piller. Den ekstreme pillebruken innen psykisk helse er i realiteten en fallitterklæring. Det er helsemyndighetenes innrømmelse av at de ikke har et kompetent apparat for å hjelpe mennesker med milde psykiske lidelser.

Altfor vanskelig å få terapi
Mental Helse mener det er altfor krevende å oppsøke samtaleterapi i dag. Du må først ha en henvisning fra fastlege, for deretter å ta kontakt med psykologer med en offentlig avtale.

– Dette systemet er overmodent for en endring. Det er ikke vanskelig å finne private psykologer eller gestaltterapeuter, men det er kun om du har godt med penger. Hvis du derimot har lav inntekt må du først leke detektiv for å finne ut hvem som har ledig time, og deretter må du stå i kø i månedsvis. På toppen av dette ender du opp med en psykolog som etter all sannsynlighet ikke er av de beste. Dagens system straffer de fattige og syke, sier Mathiesen.

Psykologer har et unaturlig monopol
– I tillegg er det slik at staten kun subsidierer bruk av psykologer. Ingen andre terapiformer anerkjennes som gyldige. Dermed har psykisk syke ofte ikke annet valg enn å bruke en psykolog. Dette er en monopolsituasjon som har dårlig begrunnelse i forskning, og som aktivt svekker konkurranse, tilgangen på terapi og valgfrihet for brukeren. Denne monopolsituasjonen er kun til fordel for psykologene, men gir ingen fordel til brukerne, mener Mathiesen.