Senterpartiet mener at lokalsykehusene spiller en meget viktig rolle i det totale helsetilbudet. Lokalsykehusene er en forutsetning for at spesialisthelsetjenesten skal ha et likeverdig tilbud til innbyggerne i alle deler av landet.

Nærmere 70 prosent av alle sykehusinnleggelser er «vanlige», ofte akutte innleggelser. Det er dermed innlysende at behovet for det nære akuttsykehuset, som kan utføre de vanlige tjenestene, er langt større enn behovet for de høyspesialiserte tjenestene som kun utføres ved landets største sykehus. Senterpartiet mener det må nedfelles krav til innhold for lokalsykehusene. Lokalsykehusene skal ha god breddekompetanse og ha funksjonene indremedisin, kirurgi, anestesi, i tillegg til føde-/ barselavdelinger og støttefunksjoner i form av røntgen og laboratorietjenester.

Nærhet til tilbudet taler imot markedstenkning og privatisering innen helsesektoren. I tillegg dreier innsatsstyrte finansieringsmodeller fokus mot spesialisert og avansert medisin ved sykehusene, og bort fra kronisk syke og eldre. Senterpartiet mener at aktivitetsbasert finansiering har fått for stort fokus, noe som kan ha medført unødig byråkrati, uheldig praksis og feilprioriteringer. Finansieringsformen har medført at sykehusene prioriterer de behandlingene som lønner seg mest. Dette går på bekostning av de pasientene som har sammensatte lidelser som ikke gir så høy inntekt for sykehuset.

Senterkvinnene er kritiske til en tankegang der økonomi er avgjørende for hvilke diagnosegrupper som er mest attraktivt å behandle. 

Ingen land som har implementert denne typen styrings- og finansieringssystemer, kan vise til kostnadsbesparelser for skattebetalerne som var noe av begrunnelsen for å innføre ordningene. Skottland, som har gått vekk fra bestiller/utførermodell og foretaksstrukturen i sykehussektoren, kan vise til at stadig flere kvalitets- og styringsmål blir nådd. 

Senterpartiet mener at dagens foretaksmodell må avvikles og sykehusfinansieringen må baseres på rammefinansiering med styringskrav knyttet til ventetider, behandlingskapasitet, kvalitet og budsjettkontroll.
Den overordnede styringen av sykehusene må skje gjennom en Nasjonal sykehusplan som besluttes av Stortinget. Den nasjonale sykehusplanen skal blant annet gi politiske føringer for lokalisering, investeringer, kvalitet, funksjonsfordeling og prioriteringer.

Helseforetakene og kommunene har gjennom Samhandlingsreformen et felles og likeverdig ansvar for utvikling av helsetjenester og forebyggende tiltak. En del av helseforetakenes inntekter kommer via kommunene ved at kommunene betaler for sine innlagte pasienter. Hvilken virkning dette får for utviklingen av tjenestetilbudet framover er vanskelig å spå, men det er enkel logikk at hvis kommunene selv behandler flere av sine pasienter, så vil kommunen «tjene» på dette. Likeledes vil det «lønne seg» å ta imot utskrivningsklare pasienter fra sykehus så fort de meldes fra helseforetakene.

Senterkvinnene mener at det ikke bør være økonomi som er avgjørende for om en pasient skal ligge på sykehus eller få et kommunalt tjenestetilbud. Det skaper et uheldig økt press på kommunale omsorgs- og sykehjemsplasser og kan over tid svekke grunnlaget for lokalsykehusenes eksistens. 

Kari Anne Sand, leder Buskerud Senterparti
Kari Kolbræk Ask, leder Senterkvinnene Buskerud