Huseieren ser spørrende på meg, før hun utbryter. - Kommunen, hva kan dere gjøre? - Dere kan jo ikke stoppe regnet, eller beordre at elva skal stoppe og stige, og dere har jo hendene fulle allerede. Nei da, de hadde tatt sine forholdsregler, og følte at de så langt hadde god kontroll. Dette var prisen de visste de risikerte å betale for å bo i nærheten av en av landets største og flotteste elver. - Men takk for tilbudet, avslutter hun høflig.

Tankevekkende
Vi var midt inne i en 20-årsflom. Prognosene kunne tyde på at en 50-årsflom kanskje var på vei. Politi, forsvaret, kommunen, e-verket, fylkesmannen og mange flere er i høyeste beredskap. Aviser, radio og TV er over alt. Helikoptre med kamera og statsråd flyr over oss.

Og midt i opp i dette er altså en av dem som er mest berørt like rolig. Og hun var slett ikke alene. Mine samtaler med beboerne langs elva var preget av den samme sindige og praktiske reaksjonen. - Vi vet hva det vil si å ha elva som nabo. Det er sikkert andre som har større behov for hjelp enn oss.

Denne holdningen er en viktig del av god samfunnssikkerhet. Vi som representerer det offentlige sitter med et stort ansvar for å ivareta folks sikkerhet. Vi har omfattende planer og vi kan mobilisere store ressurser. Men den enkeltes bidrag til å sikre seg og sine er en helt avgjørende del av den totale sikkerheten.

Kommunens ansatte viste en imponerende innsatsvilje, initiativ og utholdenhet som gjør meg stolt. Det samme gjorde politi, forsvar og alle andre som deltok. Vi gjorde mange erfaringer under disse hektiske dagene, og som vi i oppsummeringen når alt har roet seg, sikkert kan finne ting vi kan gjøre enda bedre.

Men bærebjelken i trygge lokalsamfunn holdes ikke oppe av kommunen alene. Den robuste roen og fatningen hos den enkelte er avgjørende. Derfor ble det mange gyllne øyeblikk i møtet med innbyggere disse hektiske dagene.

Anders B. Werp,
ordfører Øvre Eiker kommune