Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti har valgt å frede sykelønnsordningen i inneværende valgperiode.

Vi som er så heldige å bo i Norge opplever en velstand få om noen kan vise maken til.

- Vi har et styresett som gir oss demokrati og forutsigbarhet.

- Vi har stigende arbeidsledighet, sammenlignet med andre land er den ennå lav.

- Vi har lønninger i verdenstoppen på de fleste områder.

- Vi har velferdsordninger som sikrer oss ved sykdom og alderdom.

- Vi er blant de beste i å fordele rikdommen.

Dette fordi vi fremdeles har betydelige inntekter fra olje, gass og fisk I tillegg har vi et næringsliv som gir oss betydelige eksportinntekter. Dette kan vi til tross for at våre kostnader er betydelig høyere enn våre konkurrenter. Noe som forklares først og fremst med lav kronekurs og at vi er effektive og produktive.

Våre produkt omfattes av kvalitet, høy kunnskap og kompetanse. Vi er ikke billigst, men likevel best på mange områder.

Med en plassering «midt i smørøyet i verdensgrøten» skulle vi tro at også sykefraværet var blant de laveste, men nei. Vi har et sykefravær som er større enn i de landene vi ofte sammenligner oss med.

Det er egentlig ikke til å forstå?

Nordmenn trives godt på jobben og har mye fritid sammenlignet med resten av Europa. Likevel er sykefraværet høyt.

Norge skårer høyt på det meste i europeiske arbeidslivsundersøkelser. Norske arbeidstakere har det bedre på jobben, men er mer syke enn andre europeere.

Forskerne er ikke sikre på hvorfor.

Yrkesdeltakelsen i Norge har økt, og arbeidsmiljøet er bra sammenlignet med resten av Europa. Nordmenn opplever stor grad av medvirkning i jobben, og sier de har en god balanse mellom jobb og fritid.

Vi kommer godt ut på arbeid - familie-balanse, vi har kort arbeidsuke, mer fleksibilitet, og mer medbestemmelse til å organisere arbeidstiden vår selv. I tillegg bidrar en godt utbygd barnehagesektor til høy yrkesdeltakelse.

Nordmenn ligger på EU-snittet når de rapporterer om helseplager, men likevel er nordmenn mer syke enn andre europeere.

I Norge har vi et sykefravær på cirka 5,4 prosent. Utgiftene for Folketrygden tilknyttet sykefravær utgjorde i 2015 drøyt 40 milliarder kroner. Dersom Norge får ned sykefraværet til tre prosent, slik som det er i Sverige, vil vi årlig spare drøyt 18 milliarder i utgifter fra Folketrygden. Dette er penger vi kan bruke mer fornuftig i en tid hvor pilene i norsk økonomi peker nedover.

I Norge har vi 100 prosent sykelønn, der arbeidsgiver betaler de første 16 dagene før Staten tar over og betaler full lønn resten av året. I Sverige er det 80 prosent sykelønn og én karensdag, som vil si at det går en dag før arbeidsgiver begynner å betale sykepenger.

Sykefravær har selvsagt en kostnadsside og en inntektsside. Høyt fravær medfører økte kostnader og tapte inntekter.

De siste årene har veksten i produktivitet vært svak. Det har betydning for framtidig inntekts- og velstandsutvikling. Det er viktig at vi undersøker årsakene til svakere produktivitetsutvikling og vurderer hva som kan gjøres for å få produktivitetsveksten opp igjen.

Selv om våre forskere – som vanlig – er uenige ser det ut som det er stor overvekt over at innføring av karensdager har positiv innvirkning på sykefraværet. Derfor kan vi ikke frede karensdager, da det kan være ett bidrag til å redusere sykefraværet og øke vår konkurransekraft i framtida. Som igjen er med å sikre vår velferd.


Regionleder Bjørn Gjerstad
Bedriftsforbundet Region ØST
Med hjerte for små og mellomstore bedrifter