Vi har vært gjennom den stille uken hvor vi sannsynligvis måtte lytte mer til oss sjøl og staten, enn til Gud! Og om påskemorgen har slukket sorgen, er jeg blott blitt usikker på. Vi har heller ikke kunnet tre inn i den hellige alminnelige kirke, eller hytte. Vi må kort og godt holde oss hjemme med de nære ting og helst ikke la sinnene flyve.

Ta vare på flokken din, sa Per Fuggeli. Nå har vi sjansen! Det han mente, var at det er det sentrale og viktige i livet. Et sted skriver Herman Wildenwey, «til en dommedag befaler oss å holde»-, vi får håpe han mente det vi nå har blitt formant, om å holde avstand, holde sammen og holde ut. Han skrev det før både Spanskesyke og Korona.

I den vesle grenda der jeg bor leiker fire unger under åtte år, nesten som før i tiden. De finner på ting i det nære, tar åpenbart egne initiativ, er mye ute og det virker ikke som de savner noe. Borte er foreldrestyrt halsende fritid, med klokkeslett, kjøring hit og dit og stressfenomet har stilnet.

Fra en annerledes skolehverdag meldes det om en utrolig kreativitet fra lærere og elever for å fikse skolehverdagen. Undervisning på nett går over all forventning. Mange har hatt ei bratt læringskurve og det gjennomføres med stil.

Ei hverdagshistorie var om barneskoleeleven som hjalp læreren ut av ei datafloke via chatten. Erfaringene vil åpne for mye nytenkning innen skoledrift, men også på mange andre områder. Vi har gjort digitale antilopebyks på tre uker som det kanskje hadde tatt ti-år å gjennomføre i fredstid, og vi har i denne sammenhengen reist billig.

Da virkeligheten rant inn over oss for fire uker siden, gikk alarmen først på Eikertun og i vårt helsevesen. Takk og lov tok ledelse og ansatte, sammen med kommunens administrasjon dette på største alvor, og vi kan nå kringkaste kontroll på situasjonen i den grad det går an.

Statlige pålegg, kloke lokale avgjørelser og stor omstillingsvilje blant ansatte, nærmest over natta, ga resultater. En stor takk til dere alle!

Uttrykket om nakne kvinner som spinner, er sant. Og det viser seg at de kan spinne fort. Det er fristende i denne sammenhengen å nevne de femten yrkesgrupper som staten utpekte som samfunns kritisk personell. (De skulle ha prioritet i forbindelse med tiltak). De fleste av dem er lønnet lavt i samfunnet. Et lite apropos i disse tider!

I politikken er beredskap et begrep. Uttrykket har hatt dårlige tider lenge. Det har før handlet om forsvaret, om sjølforsyningsgrad, om kornlagre, medisiner, ulltepper og helseutstyr for å nevne noe. Det er visstnok markedet og et velfylt oljefond som skal løse dette.

Vi hadde som eksempel for ei tid tilbake Statens medisinaldepot, statens kornforretning, fulle kornsiloer og omtrent dobbelt så mange statlige sykesenger som i dag, men alt dette blei skyllet vekk i ei bølge av blåruss som veltet en markedsstyrt økonomisk slankekur over offentlige oppgaver.

Så da jeg forleden, som ordfører dro på handletur for å kjøpe smittevernutstyr til vårt helsepersonell i førstelinja, hjalp det lite å vifte med Visakortet. Der var knapphet og lite å få kjøpt.

Vi får inderlig håpe at vi er ute av dette før det begynner å gjelde mat. Som motstykke til Norge holder Finland seg med omfattende beredskapslagre til enhver tid.

Andre perspektiver åpenbarer seg nå. Til fulle demonstreres at naturen forholder seg likegyldig til alle våre innretninger og liv. Et lite ukjent og usynlig kryp snur over natta opp ned på alt.

I medgangstider er det lett å lulle seg inn i en følelse av sikkerhet og hovmod. Så får vi håpe at manns minne ikke er kortere enn at vi kan ta med oss noe lærdom av dette når alt forhåpentligvis glir over. Jeg tror at dette vil bety et tideverv, og at det alt til tross kan komme noe godt ut av dette.

En hilsen til dere alle
Knut Kvale
Ordfører i Øvre Eiker