Det vedtok politikerne i Øvre Eiker i går da de behandlet den videre oppfølging av den såkalte rettferdsvederlagsordning i kommunen. I Øvre Eiker har de behandlet 15 søknader så langt. I hovedsak har dette vært saker knyttet til hendelser fra 1950 og fram mot 1980.

Her er det blant annet lagt vekt på at gamle saker vanskelig lar seg etterprøve gjennom bevisførsel og dokumentasjon. Kommunen har nå mottatt en henvendelse som gjelder påståtte overgrep på 90-tallet. Det reiser noen nye utfordringer.

Hans Kristian Sveaas (H) sa at det ikke er noen felles ordning og ingen juridisk plikt for kommunen å gi erstatning. - 124 kommuner har etablert slike ordninger. Vi har vurdert søknader i hvert enkelt tilfelle og har behandlet 15 søknader som gjelder overgrep fra 1950-1980. Nå har vi fått en ny søknad som gjelder forhold etter 1980. Det er en liten ansvarsbyrde i slike saker. Folk kan derfor lett bli stemplet som overgripere og vi kan få injuriesøksmål så det holder mot oss, sa Sveaas i kommunestyret. Han mente at overgrep normalt er en politisak.

Inger Lise Lunde (AP) mente det var mange vanskelige og vonde skjebner, og at det kan komme flere saker. Det gjelder ikke minst barn som ikke er blitt hørt og sett og som kan søke om erstatning senere, sa hun.

Vedtaket i onsdagens kommunestyremøte var likevel enstemmig. Det betyr at den praksis som kommunen har ført vedrørende søknader om oppreisning og erstatning fra tidligere barnevernsbarn, videreføres med den endring at de hendelser som søknaden bygger på må ha skjedd før 1980.

Stortingets utvidede rettferdsvederlagsordning (tidligere Statens billighetserstatningsordning) gjelder for personer som har opplevd overgrep i barnevernsinstitusjoner, spesialskoler og fosterhjem før 1980. Det er ikke fastsatt en felles ordning for kommunene. Kommunene har således ingen juridisk plikt til å gi en offentlig beklagelse eller utbetale erstatning til tidligere barnevernsbarn som har vært utsatt for omsorgssvikt eller overgrep under offentlig omsorg.