I en ny spørreundersøkelse oppgir 36 prosent av personer med funksjonsnedsettelse at de har opplevd ubehagelige ytringer. Totalt hadde 51 prosent av utvalget hørt trakasserende ytringer om seg selv eller funksjonshemmingen.

Rapporten Hatytringer - resultater fra en studie av funksjonshemmedes erfaringer er laget av Nordlandsforskning i samarbeid med NTNU samfunnsforskning, og er gjennomført på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Funnene avdekker at av de 36 prosent funksjonshemmede som har opplevd hatefulle ytringer hadde 11 prosent fått beskjed om at de ikke burde blitt født eller ikke har rett til å leve. Videre hadde 41 prosent blitt betegnet som hjelpeløse og svake og 34 prosent som en økonomisk belastning for samfunnet. 18 prosent har fått beskjed om at de er ubehagelige å se på.

- Dette er nitriste tall. Vi må ta et oppgjør med de grumsete holdningene mot personer med nedsatt funksjonsevne. Når over halvparten av de spurte har opplevd trakasserende ytringer har vi som samfunn en jobb å gjøre. Vi kan ikke tolerere at med at personer med funksjonsnedsettelse får beskjed om at de er en belastning for samfunnet eller ikke har rett til å leve, sier direktør i Bufdir Mari Trommald.

Voksne er verst
55 prosent av de spurte sier at de kjenner personene som kommer med de krenkende og hatefulle utsagnene. De fleste forekomstene skjer i det offentlige rom, og det er i veldig stor grad voksne som kommer med ytringene (81 prosent).

Av de som har opplevd krenkende ytringer, rapporterer 40 prosent at de holder seg mer hjemme, 32 prosent at de lar være å uttale seg eller delta i offentlig debatt, 16 prosent oppgir at de lar være å møte venner, 14 prosent unngår offentlig transport. 10 prosent oppgir at de har måttet flytte. Psykologiske konsekvenser av hatefulle ytringer som oppgis er dårlig selvtillit (56 %), nedstemt og trist (53 %) og redusert helsetilstand (35 %).

- Krenkende ytringer og hatefulle ytringer kan over tid få demokratiske konsekvenser ved at de som utsettes, lar være å uttale seg eller delta i den offentlige debatten. Vi ser også at det har stor påvirkning på folks livskvalitet. Denne rapporten avdekker en situasjon vi må ta på alvor, sier Mari Trommald.

Undersøkelse 2. Krenkende ytringer - personer med utviklingshemming
Rapporten inneholder en mindre, lettlest spørreundersøkelse for personer med utviklingshemming der 52 prosent har rapportert om en eller flere hendelser som ligger innenfor definisjonen av krenkende ytringer.

64 prosent av disse, oppgir at de opplever at noen stirrer på dem, 61 prosent oppgir at noen sier stygge ting til dem og om dem, 31 prosent oppgir at noen sier stygge ting til dem som handler om funksjonshemmingen.

Lovverket
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven har som formål å fremme likestilling uavhengig av funksjonsevne. Lovens § 5 inneholder et generelt diskrimineringsforbud og i § 8 finner vi et forbud mot trakassering. I lovens § 8 står det bl.a. at trakassering på grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt.

Med trakassering menes her handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende eller ydmykende.

Straffelovens § 185 er en sentral straffebestemmelse om hatefulle ytringer. I loven står det at «Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.