Slik jeg leser hans artikler blir det for mye til kunst som ingen skjønner, som ingen har glede av. Jeg synes det er kjempefint at Ragnar Otto tar opp en viktig diskusjon. Jeg er samtidig bekymret for at formen, måten Ragnar Otto gjør det på, skal skape en helt unødvendig konflikt. All erfaring viser, ikke bar i Norge, men i hele verden, at står alle kulturarbeidere, alle dugnadsarbeidere inkludert, så vil alle vokse på det.

Grendeutvalget inviterte alle i Vestfossen for noen år siden, gjennom annonser og brev til alle foreninger, til å forme en kulturplan for Vestfossen. Mange hørte vi aldri noe fra. Likevel blei vi ei gruppe på 10 -12 personer på det meste, hvorav også noen av de «nye» kulturarbeiderne. Utav dette kom ei kulturell skattkiste, hvorav flere tiltak er i gang, og mange i ferd med å bli realisert.

Da Stiftelsen Kulturhovedstaden Vestfossen, med formål blant annet å markedsføre kulturen i Vestfossen, fremme kulturens interesse, søke å bli til en samlet kraft å fremme alle inviterte til tegning av andeler, var det veldig gledelig at mange enkeltpersoner og noen foreninger tegnet andeler. Det var også den gang, og i tiden etter dette, etter invitasjon til samarbeidsmøter, at også mange foreninger valgte å ikke delta.

Jeg, og de to nevnte organer, er hellig overbevist at et samarbeid vil føre oss langt fram. Vi har ambisjoner! Jeg er også hellig overbevist om at uten Øvre Eiker kommunes satsing, og gjennom kommunen også Staten og Fylkeskommunen, ville ikke den samlede kulturen hatt slike muligheter som i dag.

Det har vært til uvurderlig hjelp i år å forme Kulturhovedstaden til de aller fleste av dem jeg snakker med ønsker: Et Vestfossen med en kultur som syder og koker, der unge og gamle, musikere og malere, diktere, korister, uansett kulturuttrykk får maksimalt gode kår.

VI er på vei. Aldri har så mange kulturkroner kommet til Vestfossen som nå. Aldri har så mange unge i Vestfossen hatt muligheten til å bli kjent med så mange kunstformer, aldri har så mange unge hatt muligheten til å delta i så mange kulturaktiviteter. Mange utenfor oss misunner oss. Jo da, mye har gått til Vestfossen Kunstlaboratorium, til Fossesholm, til Arena, og til Vestfossen Idrettsforening. Min påstand er at disse pengene uansett ikke ville kommet til korps og kor. Det er heller ikke slik at støtten til korps, kor, idrett er trappet ned, heller motsatt. Mer skal det bli!

Det er valg i år, det er også et kulturvalg, selvsagt er det det. Jeg inviterer fra denne plass, nok en gang alle kulturinteresserte i Vestfossen, enkeltpersoner, foreninger og lag, til en felles innsats gjennom for eksempel Kulturhovedstaden Vestfossen slik at vi kan komme enda nærmere målet: Virkeliggjøringen av KULTURHOVEDSTADEN VESTFOSSEN!

Apropos statuene i Parken. Jeg hilser dem omtrent hver dag, jeg kan konstatere at de stadig vekk oppsøkes, særlig av de aller minste, som prater med dem, kaster snø på dem, klatrer i dem, bruker dem. Jeg ser også mage diskuterer dem. Så langt har de allerede hatt en stor funksjon: Samtalen, den viktigste delen av kulturen. Uten samtalen, diskusjonen, kommer vi aldri videre.

Med vennlig hilsen
Stein Andersen