- I budsjettet prioriterer vi vårt samfunnsansvar. Vi skal sikre at våre ungdommer er godt utrustet til å stå på egne ben og få seg en jobb, sier fylkesrådmann Georg N. Smedhus i Buskerud fylkeskommune.

Økonomiplanen viser prioriteringer for de neste årene og utarbeides for fire år, men rulleres hvert år.

- Fylkeskommunen skal i 2017 bruke 3,3 milliarder kroner på drift til beste for Buskerudssamfunnet, sier Georg N. Smedhus, fylkesrådmann. I tillegg skal fylkeskommunen investere for 500 millioner kroner.

Tydelig prioritering
Årets budsjettforslag inneholder en tydelig prioritering av følgende områder:

1. Økt satsing på yrkesrettet opplæring og samhandling med arbeidslivet knyttet til utdanning.

2. Sikre elevgrupper som står i fare for å falle utenfor arbeidslivet.

3. Opprettholde et bredt skoletilbud i distriktene.

4. En opprusting av undervisningsbyggene til de videregående skolene.

5. Understøttelse av «det grønne skiftet».

6. Etablering av felles plansamarbeid med Ringerike.

Antall løpende lærekontrakter vil i år være nær 2.000. Fylkesrådmannen foreslår en vesentlig økning av budsjettet til opplæring i bedrift. I forhold til 2016 styrkes budsjettet med ca. 37 millioner kroner.

Offentlig – privat samarbeid
Det blir økt satsing på yrkesrettet opplæring og samhandling med arbeidslivet knyttet til utdanning, og det foreslås å sette av en fast årlig sum på tre millioner kroner til dette samarbeidet.

- Det er viktig at vi sikrer elevgrupper som står i fare for å falle utenfor arbeidslivet, fortsetter Smedhus.

I økonomiplanen foreslås det at Ung Invest AIB drives videre. Tilbudet er fylkets største ikke lovpålagte aktivitet, og fylkesrådmannen har derfor foretatt en tydelig prioritering ved å foreslå å videreføre dette tilbudet.

- Dette er et unikt og anerkjent tilbud utviklet i Buskerud. Tilbudet kan vise til gode resultater med å utvikle ungdom som står i fare for å falle utenfor utdanning og yrkesliv, sier fylkesrådmannen.

Smedhus understreker videre at det er prioritert å opprettholde et bredt skoletilbud i distriktene.

- Det koster å ha et desentralisert undervisningstilbud. Våre tre skoler i Numedal og Hallingdal har over tid et synkende elevgrunnlag. Disse tre skolene er våre viktigste distriktspolitiske virkemidler, og vi foreslår derfor å opprettholde disse skolene med et godt utvalg av utdanningsprogram, sier fylkesrådmannen.

Smedhus sier videre at det blir en opprusting av byggene til de videregående skolene i fylket, men at det i budsjettforslaget for drift foreslås ytterligere innstramming i det langsiktige skoletilbudet som følge av manglende kraftinntekter fra Vardar.

Avkastning fra Vardar AS
Smedhus forklarer at det i økonomiplanen fra 2016 ble lagt opp til 100 millioner kroner i utbytte fra kraftselskapet, Vardar AS, i 2017. Svake priser i kraftmarkedet og lavere vindkraftproduksjon gir store utfordringer.

- Selskapet har varslet fylkeskommunen om at vi mest sannsynlig ikke kan påregne utbetaling av utbytte i 2017, sier Smedhus.

- Prioriteringene har vært mer krevende enn vanlig i fylkeskommunen, da nye satsinger skal ha midler, og inntektene fra vårt krafteierskap som nevnt bortfaller, fortsetter han.

Understøttelse av «det grønne skiftet»
Det opprettholdes et godt busstilbud på tross av en utfordrende økonomi. Det legges videre inn midler slik at ca. 90 prosent av bussene går over til biodrivstoff i 2017.

- Med dette, og prøveprosjekt med el-busser på strekningen Drammen - Mjøndalen, vil Buskerud markere seg som et ledende fylke i det grønne skiftet, mener fylkesrådmannen.

Det prioriteres også midler til felles plansamarbeid med Ringerike. Dette er et pionerprosjekt der kommunene og fylket går sammen om å planlegge Ringeriksområdes fremtid sett i lys av de endringer som vil komme med Ringeriksbanen.

Regionale utviklingsmidler
Statsbudsjettet innebærer en klar dreining i virkemiddelbruken i distriktspolitikken fra utviklingsmidler til samferdselsmidler.

- For Buskerud betyr det reelt ca. 20 prosent nedgang i tildelingen av regionale utviklingsmidler fra staten. I tillegg gis det så sterke føringer på resten av midlene at de i praksis ikke kan benyttes som i dag, fortsetter han.

Fylkesrådmannen sier de økonomiske midlene fremover i stor grad skal brukes gjennom Innovasjon Norge. Det vil si at fylkeskommunen må bli mye tydeligere i sin bestilling ovenfor Innovasjon Norge.

Fylkesrådmannen understreker avslutningsvis at med en tydelig prioritering av økonomiske midler opp mot politiske mål, så har det likevel vært mulig å løfte frem viktige satsingsområder.

Nå skal forslag til økonomiplan fra fylkesrådmannen behandles av politikerne, som igjen fatter endelig vedtak i fylkestinget i desember.