Media er flink til å gripe tak i politikere og andre samfunnstoppers uttalelser, og referere deres syn, ofte ledsaget av kommentar fra en meningsfelle og eller en med motstridende meninger.

Jeg savner at man går dypere inn i forholdene bak stoffet man bringer fram. At man for eksempel i en debatt (les polemikk) går inn og konfronterer med tidligere uttalelser og bastante meninger, henter fram realiteter.

Om man tar for seg TV-debatter gjennom tidene, går disse ofte på hvor lite landet er tjent med politikken den til en hver tid sittende regjering fører, og at landet har behov for en annen kurs. Realiteten er at man har et annet politisk ståsted og legger vekt på kursendring for å søke makt.

Man hører aldri at debattlederne stiller kritiske spørsmål om hva som er galt med at Norge av FN og OECD flere år på rad er betegnet som et av verdens aller beste land å bo i? Eller om hva som er galt med at vi har velferdsordninger som de fleste land vi kan sammenligne oss med misunner oss?

At landet til tider har vært inne i kriser, årsaken til dette og hvordan man har arbeidet seg ut av det? Er det på grunn av feil politikk eller feil politisk farge? Ting kommer sjelden av seg selv.

Så til debatten om nytt sykehus, en debatt som har fått leve altfor lenge, og som gjennom årene har vært innom flere realistiske og urealistiske alternativer. Det har stort sett vært en politisk kamp som kort sagt har gått på å være vertskommune og at man har hatt og har behov for et nytt sykehus.

Det har underveis i liten grad vært snakk om hvilket innhold et sykehus skal ha og hvem man skal bygge sykehus for. Man har tatt det som en selvfølge at alle sykehus skal gi befolkningen behandlingen og spesialisthelsetjenestene det er behov for.

Slik er ikke dagens helse-Norge. Samhandlingsreformen bygger på at mer av pleiedelen i helseomsorgen skal skje i kommunene mens man spisser spesialiseringen i sykehusene.

Altså ønsker man å heve kvaliteten i både behandlings- og pleiekjeden. Med andre ord å gjøre ting på en smartere, mer effektiv og økonomisk forsvarlig måte som kommer pasienter og brukere til gode.

Etter at Vestre Viken Helseforetak ble dannet har det vært en kontinuerlig prosess for å samordne og fordele funksjonene ved de fire somatiske sykehusene. Dette har vært, og vil nok framover, være en vanskelig prosess relatert til at man i debatten har hatt mange avsporinger og sidespark med bakgrunn i lokale interesser, politiske interesser og profesjonsinteresser samtidig som det til dels har vært mangel på god nøktern informasjon. Blant annet har lokalpressen vært flink til å bære ved til bålet.

Man er omsider kommet så langt i planleggingen av sykehusstrukturen, gitt dagens lokaliseringer, at det meste av funksjonsfordelingen synes å være på plass.

Parallelt med dette arbeidet har utredningen av Vestre Viken Hf s utviklingsplan som blant annet omhandler innhold, funksjoner og arealbehov for et nytt sykehus pågått. Resultatet av denne utredningen er nå ute på høring.

Det er ikke unaturlig at pressen som samfunnsinformator viser sin interesse for disse høringsuttalelsene, spesielt fra de berørte kommunene. Og da er man tilbake til kritisk journalistikk.

Jeg vil som eksempel nevne artikkelen i Eikerbladet av 19.3 med overskriften Slakter sykehusutredning. Og med ingressen: Rådmannen i Øvre Eiker mener utredningen rundt plasseringen av et nytt sykehus er mangelfull.

Jeg antar artikkelen bygger på sak 24/13 til formannskapet i Øvre Eiker, rådmannens forslag til høringsuttalelse. Meg bekjent foreligger det ikke noen aktuell utredning om temaet plassering av nytt sykehus.

Hvorvidt det er rådmannen eller journalisten som ikke henger helt med skal jeg ikke ha noen mening om, bare bemerke at slik rådmannen siteres har han mange gode argumenter til den generelle samfunnsdebatten.

Men halo!! Om der er ovennevnte sak journalisten bygger sin artikkel på er det, slik jeg ser det, ingenting i saksutredningen som minner om slakt. Tvert i mot slutter rådmannen seg stort sett til innholdet i utviklingsplanen. Da blir det feil å sette rådmannens mening om sykehusplassering opp mot utviklingsplanen og kalle det for slakting.

Skal man slakte noe i denne sammenheng må det være at det i saksfremstillingen til høringsuttalelsen er fokusert mye på plassering mens man har viet pasienter og brukeres behov mindre oppmerksomhet.

Mitt budskap er at skal man være en god aktør på samfunnsopplysning må man være etterrettelig på sak. Vil man derimot drive tabloidjournalistikk må man gi klar beskjed om det.

Jan Ronald Skogsrud
Samfunnsengasjert