- Dette er ikke direkte lystig lesning, men dessverre ingen overraskelse for noen av oss. Vi bruker mer penger enn vi har og det må vi forsøke å løse, høyres Hans Kristian Sveaas.

Han konstaterte at det største merforbruket var i omsorgssektoren, men at det nå sprakk i samtlige sektorer i kommunen. At omsorg kommer så dårlig ut overrasket han ikke da lav grunnbemanning fører til høyt sykefravær og at det fortsatt er vanskelig å få tak i folk.

Heller ikke denne gang kunne Sveaas la være å kritisere sittende regjering. - Regjeringen svikter og vi får dårligere rammer. Vi hører at regjeringen sier vi har fått nok penger, men disse ser vi ikke noe til. Det blir noe mer i statsbudsjettet for neste år etter to magre år, men kostnadsveksten spiser opp økningen. Vi får altså ikke hjelp til å dekke opp merforbruket i Øve Eiker. Vi har derfor ikke annet valg til annet enn å dra ned aktiviteten, sa han.

Vil vente med diskusjonen
- Vi kan godt ta diskusjonen om statsbudsjettet her, men jeg velger å drøye dette til budsjettbehandlingen i desember. Jeg er enig i at dette ikke lystig lesning, og skulle ønske vi var i en annen situasjon. Men dette viser at det ikke går an å late som om pris- og lønnsveksten er lavere her enn i andre kommuner., sa Anne Kathe Firing (AP).

Hun konstaterte at 13,7 mill. i minus er for mye og at de måtte gjøre noe med situasjonen. - Vi stiller oss bak forslagene fra rådmannen, selv om det ikke er mye igjen av året og vi forventer ikke at vi får utrettet så mye nå, sa hun.

- Det er ikke ofte jeg er ening med Sveaas, men i denne saken er jeg det. Vi antar et netto underskudd på 13,7 mill. kroner i år. Jeg har en stor bekymring for økte lønnskostnader. Eksempelvis går ca. 80 prosent av skolens budsjetter til lønn. Situasjonen vi nå er i viser at en deflater på 3 prosent var altfor lav. Likevel mener jeg at vi skal stå sammen og legge hodene i bløt og styre mot så blå tall som mulig, sa Veslemøy Talmo (SV).

Hun refererte til kommunens slagord «Sammen med» og mente at alle måtte ta et felles tak for å komme ut av denne knipen, selv om hun ikke trodde de ville greie å dekke inn de røde tallene på 2,5 måneder.

Tertialrapporten er laget for å fange opp endringer i kommunens pengebruk i forhold til budsjettet som ble lagt i desember. Rådmannens oversikt viser at det ikke er enkelt å planlegge virksomheten, da rekken av investeringer og såkalt merforbruk er relativ lang. På godt norsk betyr merforbruk reelle budsjettsprekker og noen er verre enn andre. Det gjelder ikke minst kostnadene i forbindelse med oppussing og Stasjonsgata og Handletorget i Hokksund. Det ble hele 856.000 kroner dyrere enn budsjettert og står dermed for den største enkeltsprekken.

Strammer inn livreima
Med en prognose som viser et underskudd på nærmere 14 mill. kroner har rådmann ikke annet valg enn å stramme inn på de fleste områder. Det kan gjøres ved at vedtatt, men ikke igangsatte prosjekter utsettes. Det samme gjelder nye stillinger som ikke er helt nødvendige i tiden fram til nyttår. Rådmannen sier også i tertialrapporten at innkjøp nå skal begrenses til det helt nødvendige. Han vil også gjennomgå driften for å kartlegge om det er prosjekter som kan avsluttes eller utsettes.

Jostein Barstad vurderer også endringer i organiseringen av ulike sektorer slik det blant annet er gjort i omsorgssektoren. Det kan bety en enda tøffere styring fra rådhuset i Hokksund.

I tillegg har kommunen et problem i forbindelse med sin satsing på aksjer i sin pengeforvaltning. Hvor store tap kommunen kan gå på her, er usikkert, men det kan dreie seg om flere millioner også her.