Jeg har nå gjennomført oppstartsmøter om Kommunereformen med alle de 21 kommunene i Buskerud. Det har jeg opplevd som svært nyttig og interessant. Arbeidet med Kommunereformen vil bli en spennende reise frem mot vedtakene som kommunene skal fatte i løpet av de neste par årene. 

Et av temaene som ofte kommer opp, er om lokaldemokratiet svekkes når kommunene inngår stadig flere avtaler om interkommunalt samarbeid.

I Buskerud er det kommuner som har flere ti-talls avtaler om samarbeid med andre kommuner i en eller annen form. Det kan være innenfor brann og redning, renovasjon, krisesenter, legevakt, revisjon, pedagogisk psykologisk tjeneste, økonomi, innkjøp, sykehjemsdrift, barnevern og skatteoppkreving.

Makten flyttes ut av kommunestyresalen
Flere og flere er opptatt av at makten flyttes ut av kommunestyresalen. Dette kommer fram i Ekspertutvalget rapport hvor det sies at i Norge er aksjeselskapsformen mest utbredt (77 %) når det gjelder samarbeidsform mellom kommunene. Andelen interkommunale selskap (IKS) utgjør omkring 10 prosent og kommunale foretak (KF) omkring 5 prosent.

Når kommunene etablerer aksjeselskap, da gjelder aksjeloven. Dette fører til et mindre handlingsrom for kommunestyret fordi en stor andel av budsjettet låses i inngåtte samarbeidsavtaler. Da blir det mindre penger igjen å drive politikk for.

Det er et etablert prinsipp i Norge at oppgaver bør legges på det lavest mulige effektive forvaltningsnivået. Oppgavefordelingsutvalget som la fram sin utredning i 2000 kom fram til bl.a. disse retningslinjene:

Oppgaver som krever utøvelse av lokalpolitisk skjønn og vurdering bør legges til folkevalgte organer.

Det myndighetsorgan som er tillagt ansvar og beslutningskompetanse for en oppgave skal også ha ansvaret for å finansiere utgiftene til oppgaveløsningen.

Når andelen interkommunale samarbeidsformer stadig øker, flyttes mer makt ut av kommunestyresalen. Et av målene med kommunereformen er å styrke lokaldemokratiet og snu en slik trend.

Større kommuner, færre selskapsformer
Ved å slå sammen flere kommuner, vil flere være rustet til selv å ha ansvaret for sine egne tjenester. Det betyr et redusert behov for å la aksjeselskaper, stiftelser og kommunale foretak overta ansvaret.

En reduksjon i antall interkommunale selskaper og stiftelser betyr likevel ikke at det skal være slutten på all form for kommunalt samarbeid. For flere kommuner vil det være nyttig og bra å ha felles brannvern og legevaktsamarbeid. Men antall samarbeidsavtaler vil reduseres ved at vi får flere større kommuner. Det vil igjen føre til at beslutninger og ansvar i større grad tilbakeføres til kommunestyresalen.

Kommunereformen en demokratireform
Kommunereformen inviterer til en bred diskusjon og nytenkning om demokratiet vårt. Hvem skal bestemme i en kommune? Hvordan ønsker innbyggerne at demokratiet skal utøves? Ta del i debatten. Nå har du muligheten til å være med å påvirke hvordan kommune-Norge skal se ut om 10 til 20 år!


Helen Bjørnøy
Fylkesmann i Buskerud