På sammen måte som du ved kommunestyre- og fylkestingsvalget kan velge partier med ulike verdier og profil, har du også ved Kirkevalget ulike valgmuligheter. Kirkevalget er todelt. Det skal velges et lokalt menighetsråd, og det skal velges nytt bispedømmeråd.

Kandidatene til menighetsrådet er lokale folk som bor i den geografiske menigheten. Tunsberg bispedømme er en større geografisk enhet som omfatter både Buskerud og Vestfold. De som velges inn i bispedømmerådet, utgjør sammen med de andre bispedømmerådene, Kirkemøtet, som er Den norske kirkes øverste organ.

Jeg er leder av Tunsberg bispedømmeråd og står på valg for en ny periode. I dette leserinnlegget vil jeg sette fokus på bispedømmerådsvalget og hvorfor det er viktig at du som er medlem av Den norske kirke stemmer.

Jeg blir ofte møtt med at spørsmålet: «Kan jeg stemme, jeg er ikke så ofte i kirka» Hvis du er døpt, er du et fullverdig medlem, og dine meninger er like viktige som naboens. Det finnes ingen A og B medlemskap, og dette er et av budskapene «Åpen folkekirke» som jeg representerte, ønsker å formilde ut til alle medlemmer. Den norske kirke har vi felles og skal videreutvikle og forme sammen.

Tre lister
Til dette valget er det tre lister i Tunsberg bispedømme. Noen spør hvorfor vi ikke klarer oss med en liste, men på samme måte som jeg tror at de fleste er glad for ulike partier å stemme på ved de ordinære valgene, trenger vi bredde og valgmuligheter i kirken også.

Jeg har fire år bak meg i bispedømmerådet som representant for «Åpen folkekirke» som stilte liste for første gang ved forrige valg. I år ønsker vi velkommen Bønnelista som stiller liste for første gang. Jeg er uenig med dem på flere punkter, men gjennom sitt program forteller de tydelig hva de vil arbeide for hvis du stemmer på dem. Mer bekymret er jeg for nominasjonskomiteens liste som markedsfører seg som en liste med personer som representerte seg selv og som har et mangfold av oppfatninger.

Slik jeg ser det er det for velgeren to utfordringer med denne listen. Når kandidatene representerer seg selv og ikke er forpliktet overfor noen andre, er det lite forutsigbart hva de mener, vil arbeide for eller vil stemmer for i ulike saker. Men det som er mest bekymringsfullt er at nominasjonskomiteens liste brukes av nettverket «Frimodig kirke» for å kumulere inn sine medlemmer.

«Frimodig kirke» ble dannet i 2017 som en motreaksjon etter at Kirkemøtet vedtok at også homofile og lesbiske kan gifte seg i kirka. Dette vil gi medlemmene i dette nettverket en større sjanse til å bli valgt inn uansett hvor de er plassert på lista, og folk på lista med en helt annen oppfatning, kan sanke stemmer for et helt annet syn enn det de egentlig har. Dette anser Åpen folkekirke som et demokratisk problem, og vi vil i neste periode arbeide videre for en mer åpen og demokratisk valgordning.

Ulike ståsteder er bra
I bispedømmerådet har vi i dag medlemmer med stor teologisk bredde, og jeg er stolt å ha vært nestleder og leder de siste årene for et råd med gode diskusjoner, et godt samarbeidsklima og beslutninger på tross av ulike ståstede.

Det jeg har skrevet over må ikke forstås slik at jeg ikke ønsker bredde i kirka. Den hilser jeg velkommen, men jeg synes det er ugreit at de som skal stemme ikke vet hva de personene de stemmer på står for og hvordan kumulering på nominasjonskomiteens liste vil falle ut.

Ønsker du at Den norske kirke, skal være åpen for alle, fremme menneskeverdet, motarbeide diskriminering, forkynne evangeliet og verner om menneskers verd, har Åpen folkekirke dette formulert i sitt valgprogram.

Vi håper på din stemme.
Godt valg!

Lill Tone Grahl-Jacobsen, Drammen
1. kandidat Åpen folkekirke, Tunsberg