Representanter fra Øvre Eiker, Larvik, Skien og Vinje kommuner var mandag samlet til konferanse i rådhuset i Hokksund. Her skulle de diskutere erfaringene med sitt nye integreringsprosjekt «Veiledning - integrering - Samskaping» (VIS) og veien videre.

Bak ideen står Terje Vangås og Amer Walayet og sistnevnte har som pakistaner vokst opp i Norge med to kulturer som på ingen måte lot seg forene. Fra Øvre Eiker var Cecilie R. Olsen fra Nav en sentral aktør under seminaret, som også hadde flere forskere og offentlig ansatte til stede.

Unngår konflikter
Seminaret tok for seg en rekke eksempler på vellykket integrering og Terje Vangås og Amer Walayet kunne fortelle om mye som var vellykket, men også om saker hvor det var liten interesse for å bli «norsk».

Vinje var en av kommunene som kunne fortelle om hvordan de hadde fått drahjelp av en innvandrer som selv tok en aktiv del i integreringen i bygda og som har hjulpet en rekke med andre kulturer til å bli integrert i kommunen.

Senterpartipolitiker, Svein Ludvig Larsen, fremhevet i samme anledning hva Bijan Gharahkhani hadde betydd for integreringsarbeidet i Øvre Eiker.

Men VIS-prosjektet er i første rekke et verktøy for å unngå konflikter og å få fram potensialet i den enkelte. Prosjektet ble startet i 2017 og har fire faser. I Øvre Eiker er dette nå i fase tre med testing av veiledningsverktøyet som er utarbeidet for kommuner. I en siste fase er det snakk om å se dette mer fra forskernes ståsted og finne de mekanismer som kan gi suksess over hele landet.

Rollemodeller viktig
VIS er et begrenset tilbud i dag og tilbys i to omganger. I Øvre Eiker ble dette startet opp i januar i år og har åtte deltakere. Fem veiledere har til sammen åtte til 10 samtaler med den enkelte flyktning eller innvandrer for å få fram hva den enkelte vil og kan bidra med i samfunnet.

Det gir også mulighet for gruppeveiledning hvor det snakkes om forskjeller og om følelser. Her stiller alle deltakerne i gruppen sammen med veiledere fra Nav og tolker. Språket er nemlig en stor barriere og det viktigste enkeltelementet for en god integrering.

Noen kommer til Norge som analfabeter og har liten tro på en karriere i sitt nye land. Andre har klare og sterke ambisjoner om hva de vil og kan utrette, men spesielt kvinner blir ofte holdt tilbake i utviklingen på grunn av gamle fordommer fra hjemlandet sitt. Det er også en utpreget bruk av «sosial kontroll» der mennene i familien bestemmer det meste.

Mye av dette henger sammen med samfunnsoppbyggingen fra landsbyen mange kommer fra. Her er det storfamilien som tar vare på hverandre - og på mange måter fungerer som vårt eget Nav.

Det er derfor en stor kulturell overgang å komme til Norge, hvor samfunnet i langt større grad tar vare på innbyggerne enn det de er vant til.

Tverrfaglig samarbeid
I Øvre Eiker er det det siste året bosatt mange som kom som mindreårige enslige. Men det viste seg i ettertid at mange ikke var enslige og familiegjenforening har blitt et stort tema. Her har det også vært mange utfordrende saker å jobbe med, ifølge Nav.

Men veiledningssamtaler kombinert med et godt samarbeid med Voksenopplæringen, Familiesenteret, helsevesenet samt skole og barnehage har gjort situasjonen bedre.

Også Sanitetskvinnene er involvert for å kunne tilby aktiviteter etter «åpningstid», men her etterlyste Anne Grethe Klunderud klarere instrukser om hva frivilligheten kunne og burde bidra med i integreringsarbeidet.

Gode eksempler
Gårsdagens samling i rådhuset i Hokksund samlet altså representanter fra flere kommuner, fylkeskommuner og forskere fra blant annet Fafo. Det skal nå jobbes videre med å dokumentere effekten av VIS-programmet og spre erfaringene ut over landet.