Torsdag kveld var det folkemøte i kantina på rådhuset i Hokksund. Et stort antall beboere hadde møtt opp – de aller fleste med et krav om at den usikrede planovergangen skulle stenges slik at de slipper den høyst sjenerende tutingen fra togene. Andre igjen hevdet at overgangen var viktig for fri ferdsel i kommunen, men de var i et klart mindretall.

Det var kommunelege Einar Braaten som hadde tatt initiativ til møtet etter å ha fått en rekke klager fra beboerne i området, men også fra andre steder i landet kommer det klager etter at problemene i Hokksund ble kjent.

- Dette er helt klart blitt et helseproblem og jeg har fått mange klager. Men jeg vet ikke hvor stor makt jeg som kommunelege har i denne saken, sa Einar Braaten under innledningen på møtet.

Han skisserte problemstillingen med viktigheten av å kunne krysse jernbanen som deler Hokksund i to og sikkerheten ved kryssing målt opp mot den støyplagen togtutingen utgjør.

Har 3.500 planoverganger
Jernbanenettet i Norge består av ca. 3.500 planoverganger. 350 av dem er klassifisert som usikrede og farlige. Hvert år fjernes 50 av disse, men med en ramme på 50 mill. kroner i året til dette arbeidet, vil det ta mange år før Jernbaneverket er i mål med fjerningen av alle overgangene.

Den aktuelle overgangen på Loesmoen er kun sikret med en grind og det er derfor helt nødvendig med tutingen – alt ifølge informasjonssjef i JBV, Trude Isaksen.

Ettersom det ikke har skjedd noen ulykker i vanlig forstand på denne overgangen, er ikke den på noen prioritert liste.



Kommunelege Einar Braaten hadde tatt initiativet til folkemøtet i rådhuset torsdag kveld. Her ba han om innspill på hva beboerne ville ha av løsninger.


Livredd ulykker
Erik Gerstad jobber som lokfører og er leder for lokførerne i NSB. Han kunne på møtet torsdag kveld, fortelle om en lang rekke hendelser og nestenulykker som kommer av folks ubetenksomhet.

- Det er langt flere ulykker og nestenulykker enn det folk flest er klar over. Jeg har selv opplevd nestenulykker mange ganger, men heldigvis sluppet å kjøre på noen, sa han på møtet.

Han forklarte samtidig om hvilke regler og skilter som gjelder for når og hvor lenge en lokfører er pålagt å tute foran en usikret overgang. Dette er bestemmelser han ikke hadde andre valg enn å forholde seg til.

- Vi skal også være klar over at dagens tog er veldig stillegående og folk hører ikke at vi kommer før det er for sent. Derfor må vi varsle med lyd selv om det er sjenerende for omgivelsene, sa Gjerstad.

Også banesjefen for den aktuelle strekningen, Bjørn Ståle Varnes, forklarte hvilke utfordringer de hadde å forholde seg til, men var ikke klar over at det var gått to menneskeliv på den aktuelle overgangen de siste årene. Men Trude Isaksen var informert om dette, og sa de måtte skille mellom ulykker og hendelser hvor folk har valgt å avslutte livet sitt på denne måten.



Et klart flertall av de frammøtte på torsdagens møte var for å stenge overgangen på Loesmoen slik at de slapp å bli plaget av tutingen fra de nye Flirt-togene.


Har planene klare
Øvre Eiker kommune har jobbet i en årrekke med å finne en god løsning og et sikkert alternativ til denne planovergangen, og i 2000 ble en reguleringsplan vedtatt. Ifølge plansjef Anders Stenshorne hadde kommunen da penger til å bygge en gangbru over jernbanen med tilhørende gangveisystem, men så ble planene lagt på is på grunn av den økonomiske situasjonen.

Den gang var kostnadene stipulert til ca. 10 mill. kroner – en sum som er betraktelig høyre i dag. I tillegg kommer spørsmålet om dobbeltspor, og det vil kunne sette hele prosjektet på hold i ennå mange år.

Vil stenge overgang
Jernbaneverkets representant på møtet, Bjørn Ståle Varnes, var glad for det nærmest unisone kravet fra salen om å stenge overgangen. Men han kunne også fortelle at dette ikke ville være gjort med et pennestrøk. Grunneiere og bruksinteresser måtte høres, men dette er ingen umulighet, skal vi tro Varnes rett.

Stenging synes som den beste løsningen dersom beboerne på Loesmoen skal få natteroen tilbake. De nye Flirt-togene tuter med en slags tostemt sirene montert på taket. Lyden er så sterk at den er på grensen til det smertefulle med mellom 115 og 130 desibel – riktignok noen meter foran toget.

Men ettersom sirenen er montert på taket og ikke i fronten slik de andre togene har det, bærer lyden langt bedre. Støyskjermene som er montert langs banen mot bebyggelsen på Loesmoen er heller ikke til noen hjelp, da sirenen er montert høyt over.

Helse foran tilgjengelighet
En sentral person i Hokksund, Terje Kristiansen, har nylig flyttet til Loesmoen og blitt nabo til planovergangen. Han kunne fortelle at dette nå gikk på helsen løs hos mange og at kommunen ikke hadde noe annet valg enn få stengt overgangen. Han mente helse måtte gå foran tilgjengelighet.

Også Elveparken boligsameie og de andre sammenslutningene på stedet er enige. For tutingen og lydstyrken får de ikke gjort noe med. Dette er regulert gjennom EU-reglement og endringer i disse er lite sannsynlige – om ikke umulige.

Med økt frekvens på antall avganger vil problemet tilta i styrke – ikke minske. Da er det enda viktigere for beboerne at denne overgangen stenges slik at togene slipper å bruke hornet for å varsle sin ankomst.