![]() |
|
|
Buskerud Høyre – vedtatte resolusjoner årsmøtet 11.03.10 Følgende resolusjoner ble vedtatt på årsmøtet til Buskerud Høyre 6. mars 2010. Ja til eiendomsrett og lokaldemokrati - nei til målebåndstyrrani
Privat eiendomsrett er en forutsetning for et samfunn med frihet og utvikling. Den private eiendomsretten er dypt rotfestet i norsk kultur og i det norske folks bevissthet. Eiendomsretten gir en personlig interesse av å forvalte eiendommen i et langsiktig perspektiv. På denne måten holdes verdier i hevd gjennom generasjoner. Sterke samfunnsinteresser tilsier likevel at det i visse tilfeller kan være nødvendig å begrense den private eiendomsretten. Buskerud Høyre mener slike offentlige inngrep må kompenseres med full erstatning. Mangfold av livsformer er grunnlaget for menneskets eksistens, livskvalitet og velferd. Det biologiske mangfoldet er utviklet over lang tid og gjennom kulturpåvirkning. Skal vi sikre det biologiske mangfoldet, må vi også sikre områdene der artene lever. Buskerud Høyre vil ta vare på det biologiske mangfoldet for kommende generasjoner, og mener det gjøres best gjennom en kombinasjon av frivillig vern og bærekraftig bruk. De siste årene er råderett over store arealer og verdier flyttet fra lokale myndigheter til statlige myndigheter. Naturområder er blitt forvaltet gjennom stort sett varsom lokal bruk. Men i økende grad oppleves vern/arealutnyttelse som et konfliktområde mellom lokale myndigheter og sentrale myndigheter, særlig Fylkesmannen. Enkelte kommuner opplever at store arealer blir båndlagt av ulike verneformer. Som for eksempel nasjonalpark og barskogvern. Summen av vern kan derfor bli svært omfattende i den enkelte kommune. I økende grad ser vi også at Direktoratet for Naturforvaltning opererer med et begrep kalt inngrepsfrie naturområder, etter inspirasjon fra Canada. Dette begrepet er ikke nedfelt i norsk lovverk. Det vil påføre svært store arealer restriksjoner og begrensninger. Dette truer både eiendomsretten og det lokale selvstyret. Buskerud Høyre avviser dette begrepet som kriterium for arealforvaltningen i Norge, og mener arealpolitikken skal baseres på norske tradisjoner og kulturell bærekraft som er opparbeidet gjennom generasjoners skånsom bruk av utmarksarealene. Ny markalov har ført til forvirring og usikkerhet hos tiltakshavere og kommuner, og rigid behandling av enkeltsøknader. Det er viktig å verne marka mot boligbygging, men Buskerud Høyre vil understreke at loven ikke er ment å være konserverende. Loven skal føre til tidsriktig og dynamisk bruk av marka. Buskerud Høyre understreker betydningen av at eiendomsretten styrkes, og at lokalt selvstyre og lokal arealforvaltning ikke svekkes. Så sivilt som mulig - så militært som nødvendig Det afghanske folket har i mange år levd under Talibanregimets diktatur, og sivilbefolkningen lever fremdeles under særdeles vanskelige kår. Innbyggerne lever i et samfunn hvor menneskerettigheter ikke blir respektert og ekstreme grupper daglig truer deres sikkerhet. Norske soldater er i Afghanistan gjennom NATO-ledede ISAF (International Security Assistance Force) som har vært i landet siden 2001. Det militære nærværet i Afghanistan blir i Norge stadig kritisert av krefter på venstresiden i norsk politikk. Dette til tross for at den internasjonale tilstedeværelsen i Afghanistan er ønsket av den demokratisk valgte regjeringen. Utgangspunktet for engasjement i Afghanistan var kampen mot internasjonal terrorisme. Militær innsats mot Taliban er fortsatt et vesentlig bidrag til å bekjempe terrorisme. Den norske tilstedeværelsen består av både militære styrker og sivile aktører: De jobber som rådgivere og veiledere for afghanerne i deres arbeid med å bygge opp egne sikkerhetsstyrker og politi, de jobber med å bygge opp igjen et bærekraftig samfunn, de jobber med å forsvare helt grunnleggende menneskerettigheter og de jobber med å sikre sivilbefolkningen retten til et verdig liv. Alt vi i Norge tar som en selvfølge. Den internasjonale tilstedeværelsen gir resultater. I dag går seks millioner afghanske barn på skolen, 35 prosent av disse er jenter. For fem år siden var det ingen jenter som gikk på skolen og fikk utdannelse i Afghanistan. 80 prosent av barna i Afghanistan får nå vaksine, barnedødeligheten er de siste fem årene redusert med en fjerdedel, og det er gjennomført demokratiske valg. Alt dette ville vært umulig uten hjelp fra internasjonale styrker. Konflikten i Afghanistan er komplisert, og vil på ingen måte ha en enkel løsning. Allikevel vil det være et stort svik mot både den afghanske befolkning, de sivile hjelpearbeiderne, og soldatene som har gitt sine liv for demokratiet, å trekke seg ut på nåværende tidspunkt. Det afghanske folk har fortjent at vi bryr oss, engasjerer oss og de har fortjent både vår humanitære og militære hjelp og tilstedeværelse. Høyre vil gi norske styrker som deltar i utenlandsoperasjoner, den anerkjennelse og støtte de fortjener. Politiske beslutninger om å sende norske menn og kvinner ut i tjeneste i utlandet forplikter. Dette er et helhetlig samfunnsansvar, ikke bare en sak for Forsvaret. Høyre anerkjenner innsatsen til våre kvinner og menn som bidrar for Norge og det internasjonale samfunnet i Afghanistan. Høyre vil: • At norsk deltakelse i internasjonale militære operasjoner skal ha grunnlag i folkeretten. • At Norge skal konsentrere sin militære aktivitet om robuste styrkebidrag og færre operasjoner for å sikre at bidragene Norge gir har tilstrekkelig personell, materiell og ressurser. • At den sivile og militære bistanden koordineres tettere enn i dag. • Videreføre helse- og vaksinasjonsprogrammene. • Prioritere kvinners rettigheter som viktige byggere av det sivile samfunnet i Afghanistan. • Oppheve politiske begrensninger på hvor norske styrker kan operere i Afghanistan og at de norske bidragene skal benyttes dere ISAF ser at effekten er størst. Få toget på skinner Næringsliv og reisende over hele Buskerud baserer seg på forutsigbar og miljøvennlig togtrans « Tilbake |
![]() |
MENINGSMÅLING ![]()
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|