Kloke hoder har uttalt at politikk er det umuliges kunst, og at å lage et budsjett bygger på 50 prosent fakta og 50 prosent kvalifisert gjetting. Mon tro dette har vært hovedgrunnlaget for den politiske behandlingen i Øvre Eiker?

Noen ganger kan man få inntrykket av at for å få ting til å se bedre ut på papiret foretar man matematiske krumspring, men man fjerner ikke realitetene av den grunn. Den tverrpolitiske viljen til å skjerme omsorg og utdanning er grei, det er først når det kommer til finansieringen det oppstår sprik mellom posisjon og opposisjon. Personlig er jeg ikke tilhenger av noen av de inndekningsmodellene som er valgt.

I posisjonens modell ser man bort fra samfunnsmessige realiteter, og tar ut mesteparten av inndekningen fra de sektorene som skal skjermes. Nettopp disse sektorene er de som tar den største delen av lønnsbudsjettet, og disse vil bli hardest rammet av posisjonens modell. Ved å redusere anslaget for lønns og prisvekst med 1.2 prosent sier man i realiteten at man tar penger fra en sektor for å opprettholde tjenestenivået i den samme sektoren. Forstå det den som vill. Det gir også et signal om at anslagene om forventet prisvekst ikke tas på alvor.

Sentralbanksjefens varslede økning av den såkalte styringsrenten vil i følge prognosene nærme seg inflasjonsmålet som er 2,5 prosent. Det vil i realiteten si at man avsetter 0,5 prosent til lønns og prisvekst utover dette. Når man står foran et hovedoppgjør hvor man vet at kravet fra arbeidstakersiden minimum vil være opprettholdelsen av kjøpekraften synes dette underlig. En kan få fornemmelsen av at det borgerlige flertallet i Øvre Eiker kommunestyre har kastet seg ut i tariffpolitikk, framfor å ivareta kommuneøkonomi.

Opposisjonens forslag om å ta ut mer i avkastning fra e-verket er også bruk av penger man ikke har, men kanskje får - alt avhengig av e-verkets driftsresultat. Den delen av inndekningspakken som går på å forskyve deler av investeringskostnadene over på neste år og derved sparer penger i 2008, er heller ikke noen vei og gå da det igjen bare er snakk om å flytte på tall uten at det har reell virkning. Hvorfor skal jeg ikke gå nærmere inn på, bare kommentere at dette har med finansieringen av prosjektene å gjøre. Også her manglende konsekvensforståelse.

At rådmannens budsjettforslag signaliserer nedskjæringer i de tyngste og mest ressurskrevende sektorene er ikke så unaturlig. Det er her det kan være mest å hente, og de fleste andre sektorer er allerede skåret til beinet. Det er i en kommune mange oppgaver utover omsorg og utdanning som er lovpålagt, og som er helt nødvendig for drift av kommunen. Her kan nevnes elektrisitetsforsyning, vann og avløp, renovasjon og brannberedskap og feievesen.

På noen av disse områdene er det inngått interkommunale avtaler, eller dannet interkommunale selskaper for å ivareta disse oppgavene. Dette gir trolig en økonomisk gevinst, samtidig som det sikrer kommunen nødvendige tjenester av god standard. Bakdelen er at de oppgavene som krever økonomisk deltagelse fra innbyggerne i form av gebyrer og avgifter nå styres mer og mer av selskapene. Faren med dette er at ved selskapsdannelser settes det andre krav til driften, og dette vil kunne føre til høyere kostnader for kommunens innbyggere enn ved rein kommunal drift der forutsettingen er selvkost.

Ved dannelsen av disse interkommunale konstellasjonene er det trolig frigjort ressurser som har kommet andre sektorer til gode. Dette burte også innvirket på antall stillinger i kommunen, men Øvre Eiker kommune har hatt som policy at overtallighet skal løses ved naturlig avgang.

Trolig har, om det har vært aktuelt, denne reduksjonen funnet sted, men Øvre Eiker har flere ansatte per tusen innbyggere en de fleste sammenlignbare kommuner. Det kan være flere årsaker til dette, men for å få svar på dette og for å bli bedre kjent med de indre forholdene i kommunen burte det være en utfordring for politikerne å ta initiativ til å iverksette et høyskolestudie om temaet. Det ville kan hende også gi en bekreftelse eller avkreftelse på om vi har en fornuftig og effektiv kommuneorganisasjon.

Jan Ronald Skogsrud